Page 57 - På hyttetur i Vesterålen

Med rikt planteliv følger rikt dyreliv. Ikke langt

fra Steinalderplassen er vegetasjonen tett, og rød-
vingetrosten har funnet seg et trygt tilhold.

(Foto: Willy Vestå)

også kan kjøpe på plantesenter, der det gjerne tilbys foredla varian-

ter med kraftige farger.

Rundt hytta finner vi også mange busker og trær. På den gamle

dyrkamarka er bjørka i ferd med å overta. Under berghammeren Strandsmelle.
(Foto: Siri Amalie Hella)
ovenfor har det også stått ei diger osp. Ospa formerer seg med frø

som dannes i rakler, men her kan vi se en annen metode som er

vanligere rundt hytta. Det er rotskudd som danner nye trær i et

stort område rundt mor-treet. Bladene på rotskuddene er gjerne

blanke, burgunder på farge og kraftigere enn det som er vanlig

ellers.

T
ANG OG TARE

SOM FÔR OG GJØDSEL

Både tang og tare var tidligere

brukt som fôr og gjødsel. Allerede

Tangmelde.
på 1500-tallet er det skrevet om

(Foto: Siri Amalie Hella)
denne verdifulle ressursen som fôr

til kyr i Lofoten, særlig vinterstid.

Det var vanlig å blande tang og

tare med fiskeavfall når det skulle

brukes som fôr, og faktisk ble tang

og tare ansett som å gi en årlig

høyere verdi for gården dersom det

Ospa er tradisjonelt brukt kunne vises til rikelig tilgang av

i fyrstikkproduksjon, men dette fôrslaget. Men også vinterbeiting direkte i fjæra var van-
da krevdes mer opprett
lig. Vårknipa kunne være tung mange plasser, og Petter Dass
vekst enn det Guvåg-ospa
skriver om forholdene på 16-1700-tallet:
kan gi. Om kveldene hører
du rasling fra bladene selv

om det bare er litt bris. En Fisker som ude ved Holmen mon boe,
Høstfargene er finere enn
Hans levende Qvæg er en eneste Koe,
bjørka, du ser ofte helt
Hun andet til Spisning ey nyder
røde ospetrær.
End Tang og Søevoxende Tarrernes Blad.
(Foto: Siri Amalie Hella)

Altså er det liten tvil om at tang og tare hadde stor betydning

53
som fôr i kystlandbruket.
Guvåghytta