Page 56 - På hyttetur i Vesterålen

Planteliv

I området rundt hytta er plantelivet preget av flere forhold. Nær

hytta finner vi vegetasjon som er næringskrevende og som ofte

følger med husdyrhold og bruk av husdyrgjødsel. Derfor finner

vi brennesle, en mineral- og nitrogenrik plante som ofte vokser

på møkkerdunger fra fjøs og rundt utedo. Den er ikke noe særlig

trivelig å havne midt oppi, men den er likevel et tegn på tidligere

bruk av området.

Ellers er også mjødurt og marikåpe planter som vi ser mye av.

«Finn et strå og træ dom Kanskje mjødurten ble brukt til å sette smak på ølet her også?
på.» Blåbærplukking bak
Planten har fått navnet på grunn av det. Det er stoffet kumarin i
hytta. (Foto: Willy Vestå)
blomsten som gir smak og aroma.

Går vi bare noen meter fra hytta og opp på knausene rundt fin-

ner vi typisk fjellvegetasjon, med mange lyngarter og fjellblomster.

Det er vel bare her nord vi kan gå fra fjære til fjell på bare noen

meter!

Men mest spesielle er vel fjæreplantene, som må tåle en ekstrem

belastning. De må tåle å være overflødd i perioder, noe som gjør

Brennesle er ikke noe særlig dem utsatt for store temperatursvigninger, særlig vinterstid. Nær-

trivelig å havne midt oppi, het til sjøen gjør at de må tåle høyt saltinnhold, og også svært høy
men den er likevel et tegn
pH om de vokser på skjellsandområder.
på tidligere bruk av området.
(Foto: Siri Amalie Hella)
Saltet gjør at en del planter ser ut som sukkulenter, de blir

vannrike, og om du smaker på dem, kjenner du en skarp saltsmak.

På guvågstrendene finner du både strandsmelle, strandarve og

tangmelde som har sukkulentpreg.

Leiter vi litt, kan vi også finne skjørbuksurt. Dette var tidli-

gere en viktig C-vitaminkilde for befolkningen langs kysten. På

1600-tallet konserverte kystbefolkningen skjørbuksurten i tønner

til vinterbruk, og dermed var risikoen for å få skjørbuk mindre.

Planta tåler frost, slik at den også kunne høstes fersk vinterstid.

I fjæresonen finner vi også strandrug. Dette kraftige graset

beskytter sand og jord for utvasking og graving av grov sjø, siden

den har kraftige stengelutløpere nedi sanda. Men den er ikke god å

Mjødurt vokser ved Valen, tråkke på, med kvasse og skarpe blad. Navnet har graset fått siden

den lille sidearmen til Lang- den ligner på rug, men den har ingen nytteverdi som fôr.
kjosen. Kanskje mjødurten
På knausene kan du også se den rosa strandnelliken, eller fjære-
ble brukt til å sette smak på
koll, som det står i floraen. Den har nesten trådsmale blad, omtrent
ølet på Oksneset også?
(Foto: Siri Amalie Hella)
én millimeter brede. Uten blomst kan den lett forveksles med ei

grastue. Blomstringa varer ofte hele sommeren, og rosafargen

varierer fra lys til mørk og skarpt rosa. Dette er en staude som vi

52
Guvåghytta