Page 38 - På hyttetur i Vesterålen

Sametinget og Nordland fylkeskommune utførte en arkeolo-

gisk registrering langs Eidsfjordens vestside i 2001–2003. Arne

Håkon Thomassen, Martinus Hauglid og jeg, Lars Erik Narmo,

registrerte ulike spor fra et langt tidsrom i løpet av noen få ukeverk.

Vesentlig i denne sammenheng er funnet av 10 steinaldertufter.

Springar i Jørnfjorden Åpne steinalderboplasser, slik som på Oksneset, er mer tidkrevende
Det skjer nå, og det
å finne. Kun to åpne boplasser er resultatet av enkelte stikkprøver,
kunne sikkert skjedd
nærmest for å vise at kulturminnetypen finnes på Eidsfjordens
noe lignende for 5.000

år siden: Jørnfjorden lå vestside.
stille, denne lune sein-
Reidar Bertelsens kart for Langøya fra 1985 viser at innerste stein-
sommerkvelden, derfor
alderboplass i Eidsfjorden lå i Hellfjorden. Steinaldertufter er relativt
kunne fotografen se sjø-
sprøyt på lang avstand. sjeldne funn. Så mange som 10 steinaldertufter på strandvoller i hav-

To slags kval kommer buktene mellom Langenesodden i Melfjorden og Finnebakken nær

inn fjorden: spekkhog- Daljord i Olderfjorden gjør at vi nå må definere Eidsfjordens vestside

gere og kvitnos, eller som et sentralt område for steinalderbefolkningen i Vesterålen.
staurkval og springar,
Boplassen på Oksneset er en del av fangstmannens/kvinnens
som de heter lokalt.
miljø omkring Eidsfjorden. De kan ha bodd ved Eidsfjorden hele
Mens den sju-åtte
meter store staurkvalen året, men på et generelt grunnlag er det rimelig å anta at steinalder-

ruller dovent i sirkler menneskene flyttet regelmessig i forhold til variasjon i ressursene.

innover fjorden, gjør Steinaldertuftene i midtre del av Eidsfjorden ligger mellom 7 og

den noe mindre sprin- 10 meter over havet. Det vil si på samme strandvoll som den åpne
geren høye hopp over
boplassen på Oksneset. Flertallet tufter, de som ligger omkring
havskorpa, samtidig
10-meterskoten, skriver seg rimeligvis fra en tidligere periode av
som den skrur seg side-
veis. Springeren er to- yngre steinalder. Enkelte tufter ligger imidlertid på samme nivå

tre meter. Begge kva- som boplassen på Oksneset. Under 7-meterskoten kjennes ingen

lartene trives nær båt i grophus fra steinalderen.

fart. Med noen timers Steinaldertuftene er rektangulere 0,8–0,9 meter dype grophus med
tålmodighet får vi der-
innvendige mål omkring 3,5 x 4,5 m. To til tre tufter på rekke er van-
for besøk kloss i rekka,
lig, mens enkelttufter ser ut til å være regelen for 7-meters-koten. Sist-
så sjøsprøyten står inn-
over dekk. Men det nevnte tufter synes grunnere enn de som ligger nær 10-meterskoten.

store dyret har full Variasjonen i antall tufter og grad av nedgraving kan skyldes endret

kontroll, dette innebæ- byggeskikk, endring av årstiden da husene ble brukt eller endringer i

rer risiko for verken steinaldermenneskenes gruppestørrelse/sammensetning. Oksneset kan
den eller oss. Det vet
ha vært en fangststasjon brukt fra basisboplasser i steinalderhus i de
sildfiskeren Johannes,
åpne havbuktene fra midtre deler av Eidsfjorden.
som har møtt springe-
ren flere ganger gjen- Boplassen Kvalsøybogen på andre siden av Eidsfjorden er så

nom et langt fiskarliv. langt den eneste faglig undersøkte steinalderboplass fra Vesterålen

Trolig er det silda i (utgravd av arkeologen Olav Sverre Johansen i 1973). I likhet med

fjorden som også lokker boplassen på Oksneset er også dette en åpen boplass – ei boplass-
kvalen inn i fjorden
flate uten spor etter groptufter om lag sju meter over havet. Mye
mellom Ringstad og
tyder på at lokaliteten var i bruk i et langt tidsrom – flere tusen år.
Guvåg. (Foto: Mareno
Leonhardsen)
34
Boplassene ved innløpet til Eidsfjorden var trolig faste fangststa-

sjoner, der gruppens basisboplasser lå lenger inne i fjorden.