Page 39 - På hyttetur i Vesterålen

Dette bosettingsmønstret gjelder yngre steinalder. Fordi bruken Kanskje satt en her og spei-

av grophusene opphører når strandlinja ligger nær 7-meterskoten det etter kvalblåster bak
silda på innsig innover
blir spørsmålet om dette skyldes innføring av et annet bosettings-
fjorden?
mønster, eller om vi ser endringer i byggeskikken? I Finnmark er (Illustrasjon: Atle Paulsen)

det utført undersøkelser som viser at grophusene avløses av hus

som ikke er markert på overflaten. Strukturene er tolket som gam-

mer, og grunnplanet er nærmest identisk med den samiske gam-

men. I Nordland er forholdet knapt nok undersøkt, men nylig ble

en gamme i Øksnes radiologisk datert til cirka 1400 f. Kr. Vi bør

derfor se nærmere på de «hustomme» områdene under 7-meter-

skoten i havbuktene med grophus på høyereliggende strandvoller

i Eidsfjorden. Kanskje finner vi knapt synlige gammetufter – slik

de er påvist i Finnmark.

Ei kokegrop på boplassen i Kvalsøybogen, og det relativt tykke

kulturlaget over C14-dateringen fra Oksneset, tyder på at bruken

av fangststasjonene fortsatte lenge etter at grophusene gikk ut av

bruk. Problemstillingene er spennende og viktige – de berører

spørsmålet om kontinuitet eller brudd i fangstkulturen, om spor

etter den etnisk eldste samiske bosettingen og en klarere forståelse

av sjøsamisk kultur over tid.
35
Guvåghytta