Page 36 - På hyttetur i Vesterålen

Datering av boplassen

Strandforskyvningskurven for området viser at boplassflaten hadde

tilnærmet samme strandnære beliggenhet i perioden 6000–3000

år før nåtid. Det vil si fra slutten av eldre steinalder, gjennom hele

yngre steinalder og frem til tidlig metalltid.

Tolkningsforslaget for boplassen over medfører gjentatte besøk

av kort varighet. Kulturlaget i prøvestikket indikerer at boplassen

er brukt over lang tid. Øverst lå nemlig et 10 cm tykt åkerlag som

var sterkt kullblandet. Det er uvisst om kullet i dette laget skriver

Ei flintstein-flis var blant seg fra senere dyrkning (husmannsplassen) eller om de yngste
steinalderboplassen.
kulturlagene fra steinalderboplassen er omrotet ved pløying. Fun-
(Foto: Lars Erik Narmo)
nene ble imidlertid påvist i laget under dette. Det vil si et lyserødt

omrotet gruslag med spredte kullbiter i nivå 10–17 cm under

overflaten. Derunder lå et hardt og kompakt gruslag med enkelte

kullspetter 17–30 cm.

Vi kunne forlatt boplassen med dette dateringsforslaget. Vest-

erålen Turlag ble imidlertid så nysgjerrige på boplassens alder at de

gjerne ville betale kostnaden for å få prøven datert ved Laboratoriet

for Radiologisk datering i Trondheim. I korte trekk er grunnlaget

for denne metoden at alle organismer som ”puster” inneholder den

Noen av funnene på stein- radioaktive karbonisotopen C14. Når organismen dør, i dette tilfel-

alderboplassen: Øverst let bjørketreet brukt som bålved, starter nedbrytningen av radio-
pimpestein, i midten
aktiviteten. Fordi halveringstiden er kjent (5730 år) kan en datere
kvartsitt-avslag og flint, og
nederst kvarts-avslag. boplassen ved å måle gjenværende radioaktivitet. Usikkerhetsmar-

Avslagene er rester av stein ginene varierer, men resultatet blir aldri bedre enn +/- 60 år.

brukt under tilvirkning av En kullprøve for radiologisk datering ble tatt fra bunnlaget i
redskaper.
prøvestikket (17–30 cm). Det var lite kull i bunnlaget og prøven
(Foto: Lars Erik Narmo)
måtte derfor særbehandles av et laboratorium i Uppsala.

Boplassen på Oksneset er datert til 2880–2665 f.Kr (TUa-

5064). Det vil si midtre del av det aktuelle tidsrommet på grunnlag

av strandforskyvningskurven for denne delen av Vesterålen. Vi

befinner oss da i yngre steinalder – det vil si jegersteinalderen,

om lag 1000 år før de eldste sikre spede sporene etter jordbruket i

Vesterålen og Lofoten.

Betydningen av boplassen på Oksneset

Steinalderbosetningen i Vesterålen og Lofoten er kjent gjennom

en rekke såkalte løsfunn. Det vil si funn av steinredskaper som

er levert til Tromsø museum. Funnene har kommet frem ved

jordarbeid over tid, og er sjeldnere resultatet av fagarkeologisk

virksomhet. Funnomstendighetene er derfor ofte vanskelige å tolke

entydig. Skriver enkeltgjenstanden seg fra en boplass, er den tilfel- 32
Guvåghytta
dig mistet, bortskutt som prosjektil eller er den del av gravgods?