Page 35 - På hyttetur i Vesterålen

Pimpestein var steinalderens sandpapir, brukt til å glatte pile-

skaft etc. Kvartsitten er et lokalt råstoff brukt til steinredskaper –

vanligvis til pilespisser eller skinnskrapere. Flinten er derimot ikke

en naturlig bergart på den skandinaviske halvøya. Steinaldermen-

neskene fant flint på strandvollene der isfjell med flintknoller fra

Danmark hadde drevet i land. Vårt flintfragment var brent, altså

ikke et naturlig stykke strandflint.

Hva er en steinalderboplass

Med intuisjon og litt øvelse kan alle bli ganske flinke til å finne

steinalderboplasser på steder «der som ingen skulle tru at.». Fun-

net ved første forsøk var kanskje flaks, men det kan også speile

Oksneset som et ressursoptimalt område med mange boplasser

fra steinalderen. En rask titt på kartet indikerer det siste – et nes

ved innløpet til en sildefjord og godt med sjøvilt. Eller kanskje var

boplassen knyttet til en god seigrunne?

Vi vet egentlig ikke hvorfor boplassen ligger nettopp der den

ligger. Beliggenheten viser boplassen som en kombinasjon av

eksponert/strategisk beliggenhet ved innløpet til Eidsfjorden, god
BRØNNEN
havn/landingsplass, svært god utsikt og i le for fremherskende

vindretninger.
Artikkelforfatteren,

Turlagets bålplass ligger på boplassflaten. En bålplass fra stein- arkeolog Lars Erik
Narmo, påpeker fra-
alderen er fortsatt en god bålplass, men mysteriet er ikke løst med
været av en bekk i
denne forklaringen alene.
nærheten av steinal-
Ordet «steinalderboplass» er for så vidt et ledende begrep.
derboplassen som et
Det bor ikke folk i alle forskjellige bygninger i våre dager heller.
minus. La det likevel
Så lenge vi ikke vet nærmere beskjed om hva man foretok seg på
være nevnt at myr-
flaten, bør stedet derfor kalles en «lokalitet fra steinbrukende tid». siket fra Brynnhau-

Bosetting er en av flere mulige aktiviteter.
gen (se kartet på side

Boplassflaten kan for så vidt godt ha vært «basisboplassen» til 36–37), ender i en

en gruppe steinaldermennesker – det vil si et sted der hele grup- brønn som var i

pen hadde tilhold som utgangspunkt for andre aktiviteter. Funn- bruk på den tidligere
husmannsplassen, og
materialet kan belyse hva som er mest sannsynlig, men utgraving
som nå er tatt i bruk
av et prøvestikk på 0,25 kvadratmeter er et spinkelt grunnlag for
av gjestene på
slutninger.
Guvåghytta! Brønnen
Funnene tyder på reparasjoner, men det er neppe drevet større
ligger et par meter
produksjon av steinredskaper på lokaliteten. Mangel på vann i
høyere i terrenget enn
umiddelbar nærhet stemmer heller ikke med stedet som en basis- steinalderboplassen.

boplass. Lokaliteten hadde derfor trolig et spesialisert formål. Den

eksponerte beliggenheten, god utsikt og livd for fremherskende

vindretning indikerer at dette var en boplass for kortvarige opp-

hold mens en var på utkikk etter «noe». Kanskje satt en her og 31
Guvåghytta
speidet etter kvalblåst bak silda på innsig innover fjorden?