Page 26 - På hyttetur i Vesterålen

Folket på Guvåg

ngBosetninga på Guvåg har alltid svinga i takt med utbyttet av fiske-
Amnet uvåg
riene. Fisket foregikk ikke utover mot egga, men på Eidsfjorden.
Vågen eller hamna på
Guvåg, det gamle Derfor er det rett å kalle stedet et fiskevær, eller kanskje heller et

Gudingevåg, er skjerma rorvær: De fleste som rodde fiske fra Guvåg, bodde der bare under

av ei lang skjer-rekke fisket.

med 2–3 markerte De eldste kildene ramser opp leilendinger, husmenn og kanskje

opningar. Det ser derfor
ut til at vi kan oppfatte noen tjenere. Fiskere som oppholdt seg midlertidig på Guvåg nev-

den eldre namneforma nes ikke før på slutten av 1800-tallet. Det vil si, folketellingene tar

Guding(e)våg som ei ikke med andre enn de som var der den dagen tellinga blei holdt.

fornorsking av samisk Vi må altså nøye oss med å kartlegge den faste bosetninga. Lei-

gujie, av gudji «åpning, lendingene var de parene som bygsla jorda, det vil si leide den på

passasje, særlig mellom livstid. I 1567 bodde ett slikt par på Guvåg, i 1865 var jorda delt
to gjerder». Men det
mellom to par. Og i de tre hundre årene mellom 1567 og 1865
ordet er i sin tur rett og
veksla bosetninga mellom ett og to par. Det forteller i praksis at
slett ordet kvi (kve), lånt
Guvåg hadde jord til toppen to buskaper.
frå nordisk.
Gården hadde også husmenn, i hvert fall i perioder. Det var
(Finn Myrvang)
særlig mange først på 1600-tallet, men de fleste var borte før

1630. Den neste bølgen av husmenn kom etter 1865. Felles for de

to periodene var godt fiske. Det trengte husmennene for å kunne

livberge seg med bare en liten jordflekk, ei ku og noen få sauer.

Etter 1865
HusmAnns-loven

I 1865 bodde det altså to familier på Guvåg, tilsammen ni per- De første husmennene i

soner. Omtrent samtidig begynte det eventyrlige storsildfisket i Oksnesan hadde neppe

Eidsfjorden, og Guvåg blomstra på nytt. Dessuten tok leilendings- særlig mye å gjøre med
leilendingene på sjølve
tida slutt.
Guvåg. Alle skattene
I 1866 kom Aron Jenssen og Johanna Østensdtr dit fra Borge
gikk til fogden, og områ-
i Lofoten, og samme året kjøpte de gården av staten. Høvedsman-
det blei eid av kongen.
nen Aron hadde tidligere vært innom Guvåg, på en sildetur til
De nordnorske husmen-
Eidsfjorden, og likte plassen så godt at det blei flytting.
nene hadde ei langt frie-

I de rike sildeårene vokste folketallet raskt. Folketellinga i 1875 re stilling enn sine sør-

regner opp tolv familier. Om vi ikke tar med sju losjerende fiskere, og vestnorske yrkesfeller.

hadde Guvåg sytti fastboende dette året. Bare Aron og Johanna Husmannsloven som

eide jorda de dreiv, de øvrige elleve parene var enten husmenn eller kom i 1851, skulle

innerster, altså par som leide rom hos andre.
bedre forholdene for hus-
mennene i Sør-Norge.
Storhetstida for Guvåg fortsatte langt inn på 1900-tallet, men
Den fikk motsatt virk-
snart blei bosetninga trua fra flere kanter. De store fiskeriene
ning i nord. Gammel
foregikk mer og mer utafor kysten, langt fra Guvåg, og naboen
frihet blei innskrenka av
Eidsfjorden fikk ikke flere gullaldre.
lovfesta pliktarbeid. Det
22
Så gikk fiskerbondenæringa i oppløsning etter krigen, og den var vilkårene som møtte
Hyttetur
var viktig for stedet. Men Guvåg hadde lite jord som egna seg for
Ole og Gurina.