Page 24 - På hyttetur i Vesterålen

Tea og Mathias i Oksnesan

Hvordan var det mulig å livberge seg i Oksnesan? Ole Mathias

Olsen og Tea Kristensdatter klarte ikke bare å brødfø seg sjøl, men

også en stor barneflokk. Av de ni ungene som kom til verden på

den lille husmannsplassen skulle Mathias og Tea oppleve å se sju

bli voksne.

De slo gras i liene i Hellfjorden for å spe på, men det var ikke

grunnlag for mer enn et par kyr og noen sauer på det lille gårds-

bruket. De hadde dessuten en torvteig i Hellfjordbotn, og holdt

seg sjøl med brensel.

Fjøs- og husstellet var konas ansvar i det gamle fiskerbonde-

samfunnet, og Tea var intet unntak. Hun var dyktig til å lage mat,

sydde klær til liten og stor, kokte såpe, og sørget for klesvasken.

Hun hadde et særlig godt lag med både rokken og veven og tjente

seg noen kroner på å spinne for andre. Et slitsomt liv var det, og

det bidro nok til at humøret kunne svinge. På eldre dager kunne

hun være i strålende humør i ukevis, for så å være grinete i tre-fire

dager, fortelles det av mennesker som sto henne nær.

Mathias rodde fiske blant annet i Jennskaret, bygde hus for

andre, og var en habil skomaker. Det gikk mest i trebotninger: sko

og støvler med såler av tre som ble solgt. Han var nokså fåmælt og

kunne nok virke barsk, smilet var sjelden å se. Men han var godslig

på sitt vis, og slo aldri ungene – en tukt som ellers ikke var uvanlig

Rodde
på hans tid. Det fortelles at han bare trengte å se på ungene dersom

Fra Oksnesan rodde og han ville markere sin autoritet, det holdt.

seilte de, hvor enn de Og ungene kunne saktens trenge å bli styrt med fast hand.

skulle ta vegen. De gjor- Skulle familien klare seg, måtte de yngste pent delta i husholdet.
de sine innkjøp hos han-
Det var heller ikke uvanlig at de måtte bort for å tjene. Flere av
delsmannen i Vik i
dem var i tjeneste på Guvåg. Mathea (1892–1982) var ikke mer
Hadsel, og søkte kirke i
enn åtte år da hun måtte til Guvåg for å gjete buskap. Oppgavene
Bø.
var mange, hun var seint i seng og tidlig oppe. Allerede i sekstida

på morgenen måtte hun stå opp for å gå i fjøsen og tåge høy. Alle

Kveite
sine levedager skulle hun huske skamma hun følte den morgenen

Tea fant en gang ei stor hun sovnet på sin post, bare åtte år gammel.

kveite i båtstøa. Hun Åtteåringen sleit ondt, fikk giktfeber, og ble sengeliggende hele

dro den på land med vinteren. Men den to år eldre søstera Konstanse fikk Mathea på

småljå. Kveita var feit beina igjen. Hun halvt bar, halvt dro søstera ned i fjæra for å leke
og fin, og familien
med henne. Slik ble Mathea trent opp til hun kunne gå sjøl igjen.
hadde mat i lange tider.
Ungene gikk til Haugsnes på skole, i sine tresko, i allslags vær.

Skolevegen kunne bli lang når føret var dårlig. Da var det kortere

20
til nabobruket Pålvika, dit ungene kaptes om å få dra når det var
Guvåghytta