Page 28 - På hyttetur i Vesterålen

Livet i Oksneset

Ryktet nådde Oksneset om at det var bunød i Jakobvika. En fami-

lie der inne ville selge noen av sauene sine for å berge seg gjennom

denne seine våren. Han Mathias hadde ennå en god del tørrhøy

i laen. Han trodde at de kunne klare å fø et par sauer ekstra. Og

når de i tillegg skar tang og bjørkeris for å spe på fôret, var det

ingen nød.

Væren hadde de slakta allerede i slutten av januar. Det var

en staselig vær de hadde, men det fikk ikke hjelpe. De måtte ha

penger til terminen, mel og forskjellig annet. Slaktet ble solgt inne

på butikken på Guvåg. Skinnet hadde også blitt solgt der, det ble

noen kroner for det også. Ho Mathea tok seg av innmat og blod,

en kjærkommen forandring i kosten. Det var alltid litt ekstra når

det hadde vært slakting.

Så en fin vårmorgen rodde han Mathias innover til Jakobvika.

Han Sigvart og han Ragnar hadde lyst til å bli med, så fikk han

følge innover fjorden. Guttene var store nok til å hjelpe til. De

kunne ta seg av sauene på heimvegen.

slåttA
Rolig sjø, sol og vår, det var som om alt våknet til liv denne

Slåtta var ei strevsom dagen. Sjøfuglene fløy langs land, en gåseplog fløy mot nordligere

tid. Det meste av tørr- breddegrader. Det var liv og røre etter en lang vinter. Det var langt
høyet skrapa de sammen
å ro. Han Ragnar og han Sigvart satt på baktofta med hver si åre.
heime på bruket, men
Han far sjøl på framtofta med ett sett årer. Båten hadde god driv da
det i seg selv var ikke
de rundet Hellfjordklubben. Snart strøk båten fjæresteinene i støa.
nok, de måtte ut på hol-
Handelen var snart unnagjort. To magre sauer kunne han Mat-
mene rundt om. Det
hias få. Prisen var det ingenting å si på. Kallen som solgte hadde
hendte at han Mathias
måtte ro inn i Hellfjor- for mange dyr på fôr forrige høst. Tørrhøyet forsvant raskere enn

den for å berge en del de hadde beregna, så de så seg derfor nødt til å selge unna noen

gress. Dette ble slått, av dyra. Selv om begge sauene hadde tatt lam, måtte det bli slik.

raka sammen og båret Det ble litt styr med å få sauene om bord i spissa. De hadde

ned til båten. Så rodde stått på båsen hele vinteren og var stive og støle. Han Ragnar
han heim, og bar gresset
hadde tatt med en sekk med litt tørrhøy, og med dette lokket han
opp til hesjene eller
dyrene med ned til støa der de ble løftet om bord.
tørka det på marka. I
Han Mathias begynte å ro heimover. Guttene passet sauene.
tillegg skar han mye
Dyrene var rolige hele turen, og de forsynte seg grådig fra tørr-
bjørkeris som ble tørka
høysekken.
og brukt til dyrefôr. Sli-
tet var han vant til, det Langt om lenge svingte de inn i Oksnessundet. Jentene på

var selve livet.
gården hadde sett båten allerede da de rundet Storøya, og da

båten gled inn langs berget, stod hele familien i fjæra for å ta de

nyankomne i øyesyn. Sauene kom trygt på land og fikk sin plass i

24
fjøsen. Spissa ble reingjort og satt inn naustet.
Guvåghytta