Page 22 - På hyttetur i Vesterålen

Ingolv Remme forteller

ABlant de som har bodd i Oksneset og som vi kjenner ved navn, er
mAndA og
JsOle Jakobsen, født 1826, og Gurine Johannesdatter, født 1822.
ens teffensen
Disse bosatte seg der på slutten av 1860-årene. Boplassen var på
Tea og Ole Mathias
Olsen hadde unga som denne tiden en typisk husmannsplass. Ingen av dem som bodde i

var like gammel som Oksneset fra da av, eide jorda, men fikk likevel lov å slå og høste

min far, altså født rundt fôr til buskapen. De fikk også ta ut torv til brensel. Seinere overtok

1894. Amanda hette ett
sønnen Ole Mathias Olsen (1860-1926) og hustru Matthea (Tea)
av de ni barna til Tea
og Ole Mathias. Hun Kristensdatter (1863-1955) husmannsplassen. De bodde i Oksne-

ble senere gift med den set fra cirka 1890 til rundt 1926. Mattea gikk på folkemunne som

kjente fiskarhøvding og «ho Tea i Oksneset». Mathias ligger gravlagt på Kalvøya kirkegård

stortingsmann Jens Stef- i Jørnfjorden og Tea ligger på Holmstad kirkegård.

fensen fra Klakksjorda, Mathias var tømmermann, skomaker og fisker. Våningshuset

på vestsiden av Jørnfjor- besto av stue, kjøkken og to små loftsrom, pluss et lite bislag. I
den. Amanda Steffensen
dag står kun muren igjen, like sørvest for der turlagets hovedhytte
var altså født og opp-
i dag står. Ole Mathias og Tea satte ni barn til verden på den vesle
vokst i Oksneset. Ho
husmannsplassen, og sju av disse levde opp.
hadde ei søster som hette

Alvilde. Etter Tea og Ole Delt i tre
Mathias bodde deres

datter Alvilde, gift med Oksneset ble under Amalie og Jakob Remme på 1930-tallet delt

en helgelending ved i tre parseller, nemlig Inner-Oksneset (mot Eidsfjorden/Hellfjor-

navn Otto Wiik, på den), Midter-Oksneset (der Guvåghytta står) og Vester-Oksneset.

husmannsplassen noen Midter-Oksneset ble etter Jakob eid av Joakim Remme, senere

få år.
sønnen Anton (Ingolvs bror) og kona Åse Remme. Av Åse Remme
Etter disse igjen over-
solgt til Vesterålen Turlag.
tok søster til Tea og
Ingen av Remme-slekta har noensinne selv bodd på Oksneset.
mannen hennes, som
Området ble hovedsakelig brukt til slåttmark, og selvsagt som
kom fra Solum. De
beitemark for kyr og sauer.
bodde i huset på Oksne-
set i årene 1928, 29,
Sjyskjå og løe
30/31 – som de aller

siste. Våningshuset på Ingolv Remme, som i 2005 fylte 90 år og er i bra form etter

Oksneset ble etter 1930 alderen, husker godt bygningene som stod på husmannsplassen

flytta til en plass like i Midter-Oksneset. Fjøsen her ble flammenes rov i 1920-årene,
nord om Sortland.
og dyra brant uheldigvis inne. Han kan også huske en sjyskjå

eller et naust som stod like vest for (oppafor) støa/steinvorren i

Vester-Oksneset, satt opp av Ole Mathias Olsen. Selve båtstøa lå

på østenden av denne vorren.

Ole Mathias brukte forøvrig i sin tid hele Oksneset, fordi

eiendommen ennå ikke var delt i tre da han bodde der. Ingolv var

selv med som 16–17-åring og bygde steingjerdet i Vester-Oksneset

18
sammen med sin far Joakim. Dette gjerdet kan vi ennå se restene
Guvåghytta
av. Ingolv kan også minnes ei høyløe innerst i den vestligste bukta