Page 198 - På hyttetur i Vesterålen

Kvalsaukan har ikke ver-
dens enkleste fjellterreng,

men nede på markene og

myrene kan det være riktig
trivelig å gå på ski. Fra

venstre Nelly Olsen (gift
Pettersen), Elly Andersen,

Karen Olsen og Ingrid

Olsen (gift Stavem).
(Foto: Marius Kvalshaug)

Å ha ansvaret for reinsdyr betydde også arbeid vinterstid. Man måtte passe på at

reinen ikke var i rasutsatte områder, og gjerne måtte flokken flyttes til bedre beiter.
På bildet er Marius Kvalshaug og Nelly Pettersen på ski, muligens i nærheten av

Gårdsvatnet.
Mange ganger har Nelly Pettersen spent skiene på seg inne på Hognfjordeidet, og

glad over stillheten, satt sine egne spor i urørt snøflate på vandring mot Bogheia.

Det er noen år siden sist. I dag kan man, en vinterdag i 2005, høre ilter motorlyd
som etter et kort øyeblikk har passert. Tilbake ligger et skuterspor det lukter bensin

og eksos fra. Den nye tid krever sitt. (Foto utlånt av Ingrid Stavem)

Pulje to hadde nå rodd inn fjorden til Reindalen. I båten ble

det meste av utstyret som skulle til fjells frakta. Etter kvila skiftet

man mannskap. Pulje to fikk deretter jage geitene den siste biten

til Sørfjorden mens de andre rodde.

Da båten var kommet til fjæra på Eggengården, var Lindgård

Eggen og Johan Meier Halvorsen på plass med hest og slede. Utstyret

ble lastet på sledene, og turen opp Gårdsdalen tok til. Ryggbører ble

det likevel for store og små under turen opp mot fjellet.

Disse tjenestene var sikkert kommet i stand i Helmer Eggen

sin tid. Som gjenytelse for denne kjøringen og andre tjenester man

fikk på gården, fikk de noen reiner med eget bumerke.

194 Livet på Bogheia kunne arte seg så forskjellig. Når været var
Ingemannhytta
godt, var tilværelsen god. Ungene badet i Gårdsvatnet og trivdes