Page 199 - På hyttetur i Vesterålen

I Sørfjorden var det alltid
spennende å prøve fiskelyk-

ken, ikke minst i bekker og

elver. Her er Marius
Kvalshaug i aksjon, en

Datter av Marius Kvalshaug, Britt-Inger, foran uthuset på Ingemannhytta i 1973. Denne gang rundt 1960.

bua ble bygd på begynnelsen av 1940-tallet for oppbevaring av telt og annet utstyr.
(Bilde utlånt av
Britt Inger Kvalshaug)

i teltene. Mang en ørretmiddag bidro de med både fra vannene

og fra elva. De vandret i terrenget og de plukket bær lenger ut bJøR n

på sommeren. Pass av geitflokken hørte med. Etter noen uker sto Før det kom vei gjen-

slåtta for tur heime i Kvalsaukan. Da var det å dra heimover med nom Bogklubben i
1934, ble stien over
geitflokken på samme viset langs Sørfjorden. Når slåtta var over og
Kråkberget brukt av
tørrhøyet i hus, bar det til fjells igjen med både folk og dyr. Når
barna i Gombogen, vår
tiden for skolestart nærmet seg, måtte mødre og barn, sammen
og høst, når de skulle til
med geitflokken, avslutte sommeroppholdet og dra heim igjen.
skolen på Flesnes. Hele-

På fjellet og heime
ne Thomassen, som
bodde i Bogen, var født

Arbeidsoppgavene var mange og tradisjonsbundne, i samsvar med i Sørfjorden. Hun var

generasjoners erfaring. Ved slakting av rein var det forskjellige deler en dag først på

som skulle takes vare på for bearbeiding og utnytting. Det gjaldt 1900-tallet på tur langs

horn, huder, klauver, leggskinn, huden av reinhode, sener samt denne stien da hun kom
for nær en bjørn i Sør-
prekevering av innmat.
fjorddalen. Hun benyttet
Ved teltet ble det stekt brød i gryte over ildstedet. Ofte var
et gammelt knep, som
det klappakaker som man stekte av brøddeigen på samme vis.
gikk ut på å ta av seg
Fjellgraset var næringsrikt, og geitene leverte feit og kraftig melk.
noen av klærne som hun
Ysting var et viktig gjøremål. Velsmakende brunost og kvit geitost hengte over en kjepp

var salgsvarer. Når osten hang til tørk i røykljoren i teltet, fikk den eller en stokk i terrenget.

en spesiell røyksmak.
En heldig avlednings-

Brensel var viktig til enhver tid. Til ildstedet i teltet kunne manøver, mens hun selv

det meste brennes, ofte ikke helt tørr ved. Sur røyk var gjengs og lurte seg mot Sørfjorden

holdt mygga litt på avstand. Veden som ble brukt under gryta for lenger oppi lia.

brødsteiking, og enda viktigere ysting, måtte være småkleven og

skikkelig tørr. Spesielt til ystinga var det viktig med jevn varme og 195
Ingemannhytta
rett temperatur.