Page 177 - På hyttetur i Vesterålen

dagen er vel det meste av fortidens trolldom i steinkolossene drevet Fra Ol’Nilsatinden et styk-

bort fra Bogheia.
ke nord for Ingemannhytta,
et av mange steder i områ-
Den som passerer Trollkjerka må følge en noe vanskelig sti
det som bærer reindriftssa-
gjennom Trollkjerkura, som består av til dels store steinblokker. På men Ole Nilsens navn.

en videre ferd fra utgangspunktet for denne vandringen, kommer (Foto: Arnfinn Paus)

man til nok et lite innsmett ikke langt fra Trollkjerka.

O’N-
LILSAHULA

Går man vestover gjennom Trollkjerkura mot Langvatnet, og kommer tvers av atterenden av Troll-

kjerkvatnet, kan man litt ovenfor stien se en stein hvor det i underkant er en trekantet åpning. Det

er ikke høyde til annet enn å krype inn. Uttrykket «krypinn» passer utmerket.
I Bogen hadde vi historien om at Ole Nilsen i Kvalsaukan brukte å overnatte under denne stei-

nen når det høvde seg slik at han kom opp fra Bogen seint på kveld og var på tur mot teltet ved

Gårdsvatnet. Steinen har av den grunn, i alle år, blitt navngitt som Ol’Nilsa-hula. For 40–50 år

siden var det ikke uvanlig at sportsfiskere tok seg noen nattetimers søvn i Ol’Nilsa-hula. Som under-

lag ble det flekket tykke mosetorver av steiner i nærheten. Da lå man rimelig mykt mens man
annammet fjellets pulsslag som innsovningsmedisin. Å våkne til skrattende ryper utenfor åpningen

var en flott ekstraopplevelse.

Det er vel heller få fjellvandrere som drar forbi og vet om steinen og kjenner dens lille historie.

Kanskje kommer det opp et lite skilt en gang, som vil fjerne glemselens slør fra dette unnselige kryp-

inn. Det kan føre til ro og ettertanke å ta seg tid til en pust foran åpningen til Ol’Nilsa-hula og

minnes denne fjellets mann som har satt så mange merker etter seg på Bogheia.

173
Ingemannhytta