Page 175 - På hyttetur i Vesterålen

I alle år, mens reineierne i
Kvalsaukan hadde som-

merlægre ved Gårdsvatnet,

var tilgangen på fersk-
vannsfisk viktig for mat-

forsyninga på fjellet. Man
fisket ørret i Langvatnet

på Bogheia, i Tennvatnet

og Evatnet bak Tverrfjellet
– og laks hadde man med

seg fra Sørfjorddalselva
hver gang noen var der og

hentet sennagras til kom-

mag-fôr. På bildet Marius
Kvalshaug som prøver fis-

kelykken i Tennvatnet.
Her kunne ørreten bli

både to og tre kilo. (Foto

utlånt av Ingrid Stavem)

vinteren. Til tross for denne beskatningen, ble den ikke utryddet.

Det kan ikke være tvil om at oterjakten var med på å skape en Nils Andersen forteller at

nødvendig balanse i bestanden til fordel for ferskvannsfisken.
steinbua ved Tennvatnet
har vært her så lenge han

kan huske. Imidlertid

utbedret Marius Kvals-
haug, Ingemann Andersen RypA sKRemt Av KRigen

og Nils steinbua på Nils Andersen i Kvalsaukan forteller om gode rypeår, spesielt under kri-
1930-tallet. Bua som lig-
gen. I 1940 var det store ansamlinger i fjellene mellom Bogheia, Sør-
ger 60-70 høydemeter over
fjorden og Godfjorden. Det var en godtatt teori at mye fugl kom fra
og rett sør for Tennvatnet, Finland på grunn av Finlandskrigen. Flokkene var mange ganger på
passeres når man går bein-
flere hundre ryper.
vegen fra Ingemannhytta
og nordøstover mot Ol- Det ble forsøkt en del med snarefangst, uten at det ble det store

Nilsatinden. Nedenfor resultatet. Interessant er det at reineierne hadde haglgeværer, og turte å

steinbua var det tidlig på bruke dem under krigen. Geværene lå gjemt i bakken ved den gammen
1900-tallet et samlegjerde.
som Ole Nilsen og Anders Øyvann hadde nedenfor Godfjorddalen.
(Foto: Kristin D. Løkke)
Ett var at de var dristige, men de hadde heller ikke problemer med

å skaffe seg ammunisjon. Den som skaut 10–15 ryper hadde en bruk-

bar daglønn, for prisen var oppe i 25 kroner stykket.

171
Ingemannhytta