Page 178 - På hyttetur i Vesterålen

Geologi og løsavsetninger

200 meter over havet ved Gårdselva ligger Ingemannhytta på en

grusrabb mellom høye fjelltopper på rundt 700 meter. Skredtind

er den høyeste og letteste å komme seg opp på, mens Lamarktin-

dene i sørøst er spissere og langt mindre tilgjengelige.

I dette området finner vi gullesfjordgranitt, som er opptil 2800

millioner år gammel. Granittens utbredelse strekker seg fra God-

fjordeidet, sørøstover til Gullesfjorden og videre mot Lødingen.

Vanligvis er denne bergarten dannet etter at magma er størknet

dypt nedi jordskorpa, men her har faktisk omdanninga av andre

bergarter vært så kraftig at den har fått granittiske trekk. Der er lite

lagdeling, og de ulike mineralkornene finnes blandet og tilfeldig i

steingrunnen.

Den siste omdanninga av gullesfjordgranitten skjedde under

den kaledonske fjellkjedefolding for 400 millioner år siden. Da var

det to jordskorpeplater som beveget seg mot hverandre og lagde

en gigantisk fjellkjede som strakk seg fra nordspissen av Norge, via

Vesterålen og sørvestover helt til Skottland.

Hvert enkelt korn er gjennomsnittlig cirka 1 mm stort, men

ved Storliskaret ovafor vannskillet i Gombogdalen er kornene

atskillig større. Der kan vi se at fjellet forvitrer, og det er dannet

en rød grus oppå fjellet. Grusen er mineralpartiklene i bergarten

som har løsnet fra hverandre. Det er rød feltspat som gir granitten

denne fargen. Ellers består mineralkornene av kvarts og glimmer-

typen biotitt.

Oppå bunnmorenene i Gårdsdalen er det store områder med

myr. I myra er det planterester som har hopet seg opp uten å

råtne, og laget med myr kan bli mange meter tykt. Bare det aller

øverste laget i myra består av levende planter. Nedi myra er det

liten lufttilgang, og det gjør at planterestene ikke råtner på vanlig

måte, men omdannes sakte og gradvis. Forholdene nedi ei myr

minner derfor mye om de forholdene vi har i en hermetikkboks.

Myrundersøkelser brukes derfor for å leite etter pollenkorn fra tid-

ligere vegetasjon. Ikke sjelden er det funnet godt konserverte dyr

og planterester dypt nedi myra. For at det skal bygges opp tykke

myrlag, må det også være mye nedbør og lave temperaturer, slik at

ikke vannet fordamper. Da vil jo myra begynne å råtne!

Myras kvaliteter avhenger av hvor vannet kommer fra. Vanligst

i Vesterålen er at myrene har hovedvannforsyninga fra nedbøren.

Tilgangen på næringsstoffer er derfor liten, og det preger naturlig

174 nok de plantene vi finner der. Det er hovedsakelig denne typen vi
Ingemannhytta
ser i områdene rundt hytta. Slike myrer kalles for nedbørsmyrer.