Page 112 - På hyttetur i Vesterålen

ripa. Synet av den svære bamsen og dens overmann fikk sikkert

mange tvilere til å betale skatten.

Den mest kjente av de samiske bjørnejegerne het Åne Ånesen

(1737–1811). Han og kona, Anna Paulsdtr (f. 1743) kom til Vest-

erålen sist på 1770-tallet etter å ha bodd i Evenes, Trondenes og

Kvæfjord noen år. Først holdt de til i Andøy, deretter slo de seg ned

i Kjerringnesdalen i Sortland.

Det er bevart mange historier om Åne, men noen av dem gjel-

der trolig dattersønnen Åne Anfinnsen (1797–1835), som også

I Djupfjorden ligger Åne- var bjørnejeger. Folkeminnesamleren Olaus Nicolaisen avslutter
steinen. Under den er det
ei historie slik:
ei hule som Åne skal ha
«Finnen var Anund (Åne). Han felte over hundre bjørner. På
brukt under jakta. Så
seint som på 1990-tallet lå dødsleiet hørte han en bjørn like ved. – Nå får han være, sa han.»

det her en bjørneskalle I ei anna historie er Anna Paulsdtr, «Åne-kjerringa», hovedper-

med kulehull i panna. sonen:
(Illustrasjon: Atle Paulsen)
«Engang kom hun til gården Strand i Sortland sammen med

kallen sin og krevde bjørnskatt. Hun fikk noen skillinger, men

finnene skulle nå alltid foruten bjørnskatten også ha «vottetommel

og komag-såle» (ull til votter og lær til såler) og mange andre ting.

Dette fikk hun da også, men da hun ba kona på gården om flesk,

svarte denne at hun ikke hadde flesk. Åne-kjerringa sa da at hun

kunne komme til å få mindre flesk neste år. Så var det engang

seinere på året at de holdt på med baking og nettopp hadde fyrt i

ovnen. Da gikk grisene beint inn i fra gården og inn i bakerovnen

og blei stekt levende opp.»

Åne og jaktstedene hans

I Lovikdalen, nordligst på Hinnøya, finnes navnene Ånetofta og

Ånesletta eller Åneslåtta. Det kan være steder der Åne Ånesen

holdt til under bjørnejakta. Trolig kjente han godt til hvor bjørnen

var å finne gjennom året, og farta mellom disse stedene. Det er

derfor naturlig at Åne-navnet finnes ikke langt fra Snytindhytta.

I Djupfjorden ligger Åne-steinen. Under den er det ei hule som

Åne skal ha brukt under jakta. En artikkel i Hadsel Historielags

hefte Hofdasegl 1979 forteller om stedet og litt om Åne. Blant

annet gjengis ei regle som jegerne skal ha messa over en bjørn de

hadde skutt:

Mange bakker har du lakka,

mangen geitrygg har du klappa,

mange tyttebær har du sett –

mange blåbær har du ett, 108
Snytindhytta
gamba, gamba, gamba –.