Page 61 - Blokken og Djupfjord

slags økonomisk livegenskap. Fiskerne var i stor grad avhengig av væreierne.
«Lofotlovens far», statsråd Ketil Motzfeldt, hadde i 1852 fått i oppdrag å se på ordningen ved Lofotfiske. Reformen i 1857 ut- trykte: «Fritt hav, fritt fiske og offentlig oppsyn». Tidligere var hav- stykkene som hørte til de forskjellige fiskevær oppdelt i mange «sætt», og hver rorbu hadde sitt garn- eller linesætt. De fiskerne som var tildelt et bestemt «sætt» hadde ikke lov til å sette sine garn eller line utenfor dette havstykket, selv om det på andre områder hvor andre hadde sine «sætt», ble fisket mye bedre. Fiskernes in- teresser førte forståelig til skarpe motsetninger.
En rekke skjønnlitterære forfattere har skrevet om Nord-Nor- ge. Disse har bidratt til å styrke vår sjølbevissthet, samtidig som de har gjort landsdelen kjent. Jonas Lie startet sin litterære løpe- bane med «Den fremsynte». Boka vakte stor oppsikt i slutten av 1860-årene. Andre forfattere som skrev om det gamle nord-nor- ske samfunnet var Elias Blix, Jens A. Friis, Andreas Haukland, John Klæbo, Ole Tobias Olsen, Knut Hamsun, Bernt Lie, Hans Lind, Regine Normann, Lars Hanssen, Cornelius Moe, Sigurd Si- vertsen, Alvilde Pryds, Jul Sundsvik, Ingvald A. Forsberg, Andreas Markusson, Lars Berg og Eivind Tverbak.
DE GODE SILDÅRENE
Årene 1864–67 var uår for landbruket, men dette ble oppveid med rikt storsildfiske. Storsildtiden fra 1863 til 1874 skapte en høy- konjunktur som landsdelen ikke hadde sett maken til. Sesongen startet gjerne i Vesterålen. Kapitaloppsamlingen i denne perio- den fikk varig betydning. Også for vårt distrikt ble grunnlaget for
en sterkere sjødrift tilrettelagt.
Fremskritt og forbedringer innen fiskeri blir fulgt opp med
motoriserte båter gjennom partsrederi og not-kompani. Handels- virksomhet ser vi også konturene av i denne perioden.
Etableringen av skipsindustri i 1898, ved etableringen av Sort- land Aktieverft blir katalysator for ny form for driftighet i Blok- kenbygda; det vil si skipshåndverk.
TIDSBILDER
I så mangt et bygdesamfunn finner vi mer eller mindre sannferdi- ge tildragelser som kan likne ondskap og usselhet, sladder, hum- bug, snobberi, misunning og avundsjuke. I likhet med andre byg-
60