Page 62 - Blokken og Djupfjord
P. 62
der, finner vi nok «Bygdedyret» i variert utgave, men vi drister oss til å hevde at disse fenomenene ikke fikk dominere utviklingen i Blokkenbygda.
Men la oss heller ikke glemme at misunnelse også kan være en drivkraft til overlevelse og framskritt. Driftighet har gjerne påvir- kningskraft. Naboens gjøre-mål påvirker et nabolag også i vår tid.
Det ble for mange år siden fortalt om en mann fra et nabodis- trikt som en dag hadde vandret til skogs med et tau for å gjøre slutt på livet. Mens han forbereder seg til «vakkerlivet», ser han at naboen fisker storsei like under land.
Han som ikke så liv laga for seg, springer nå ned i støa si og får ut båt med seibunad i, og snart er han i gang med seifisket han også. Der er plenty med sei, og hvem kan klage når seien står rett utafor støa?
Om han som naboen berget livet den dagen tok lærdom av hendelsen, vites ikke. Men kanskje forsto han at der alltid er håp i et hengende fiskesnøre, og meningen med livet, den gang som nå, i bunn og grunn er å bruke det; bruke livet til gagns arbeid og glede for seg og sine og folk flest.
Men det kunne ikke ha vært lett å holde motet oppe. Uår for jordbruket og uvær og dårlig fiske var fenomen som inntraff med jevne mellomrom. Skattetrykket føltes også ofte knugende for folk flest.
Den kjente bondeføreren, stortingsmann Søren Jaabæk ble den første bondeføreren her nord. Hans bondebevegelse, Bonde- vennene og avisa hans, Folketidende nådde opp hit med sine ide- er. Hans grunnide var at folkestyre skulle erstatte embetsmanns- styret. Han var en «systematisk motstander av stormannsveldet», som han selv uttrykker det.
Bondevennene var en klar opposisjonsbevegelse, men i Nord- land var de bredt rekruttert, og ikke noen typisk klassebevegelse. I 1871 fans der i Nordland 17 foreninger med 1487 medlemmer. Hadsel blir nevnt med 46 medlemmer. Formann er J. B. Lækan. I landet finnes 207 foreninger med 21060 medlemmer. Etter hvert kommer det flere foreninger til. I samme årgang av Folketidende finner vi Borge i Lofoten, Gimsøy, Rødøy, Lødingen, Folden, Sort- land, Vefsen og Grane.
Folketidende blir et viktig organ også for Nordlands befolk- ning. Den 2. juni 1869 skriver en nordlending at gårdbrukeren
61