Page 245 - Blokken og Djupfjord

Vi fant varden og tok bilde, men visste ikke at det lå et glass i varden med navn fra tidligere besøk.
Tåka var så tett at det var som å sveve på en sky. Nå var vi klar over at det vanskeligste stod igjen. Hvordan komme trygt ned, og rekke bussen til Sortland?
Vi var heldige og fant bolter etter tidligere klatrere og kunne fire oss ned to taulengder. Om litt satt vi to, rimelig slitne, men glade og tilfredse på bussen til Sortland. Heldigvis, det hadde gått bra. Vi hadde klatret Reka denne dagen; søndag den 17. august 1963. Vi hadde vært nære på å gi opp fordi fjellet var skjult i tåke. Nå hadde vi gjennomført sommerens klatremål.
Djupfjorddalen.
244