Page 247 - Blokken og Djupfjord

på å skyte hunden føles umulig. Han bestemmer seg for å redde hunden. Først blir jaktstøvlene tatt av, så på igjen, - så av igjen med støvlene. Han stuper ut mot isen hele sin lengde og treffer isflata med et brak. Isen bryter han ved å slå med venstre albu og med høyre hand styre isflakene under isen. Omsider nærmer han seg den pistrende og nedkjølte Pan.
Etter om lag 10 minutter når han fram og griper hunden i halsbåndet og får raskt skjøvet hunden foran seg og svømmer med Pan foran seg i den isfrie råka mot land. Pan må stadig ha et kraftig puff for å klare å holde seg oppe. Både jeger og hund er sterkt medtatt da de når til land. Kenneth har mistet førligheten i hendene. Han har problem med å komme seg opp til den lille fiske- og jakthytta som ligger like ovenfor vatnet.
Til alt hell er Gudmund kommet løpende til. Han har hørt lydene nede fra vatnet, og kan nå hjelpe Kenneth og Pan opp til hytta. Der fyrer Gudmund opp i stormkjøkkenet. Kenneth får vrengt av seg de åte klærne og finer en gammel ullgenser. Pan blir lagt i sovepose. Gudmund koker tevann. Kenneth får vridd vannet ut av skjorta og ytterbuksa, og tar på seg den trange men tørre ullgenseren. Førlighet i hender og armer gjenvinnes. Pan kommer til hektene i soveposen. Mat og te blir fortært. Nå antyder Gudmund at det kanskje ville være best å avbryte jakta for så å komme seg ned fra dalen? Nei, mener Kenneth, nå er det på tide
246
Gudmunn Strøm med rypefangst fra Djupfjordalen på nitten femtitallet.