Page 20 - Litt av en tur

Fagert er landet

– Selve vedtaket om å innlemme Vesterålen i DNT skapte ikke debatt i det hele tatt, denne

gangen. Det vil si, vestlendingene som gikk imot forrige gang, sto nå opp og beklaget at de

hadde latt seg lure av formannen i Harstad Turlag til å tru at Vesterålen lå i Troms, og at

det derfor ikke var noe poeng å splitte HT og lage enda et lokallag. Deretter ble vi formelt

tatt opp – ved akklamasjon.
Under festen på kvelden takket jeg for det positive vedtaket og kvitterte med en sang, som

jeg trur ble godt mottatt. Jeg sang Fagert er landet, så knapt et øye var tørt .
Forholdet mellom Harstad
Ellers husker jeg de første årene, da jeg satt som leder, som veldig artige og aktive – med Turlag og Vesterålen Tur-

Willy, Sølvi og Gudrun i spissen. Få mest mulig gjort på kortest mulig tid, var mottoet. lag var mildt sagt anstrengt

Og vi må ha blitt lagt merke til, for vi fikk til og med en henvendelse fra Göteborg om de første par årene etter
å komme og fortelle om hvordan vi arbeidet her. Jeg var klar for å reise nedover, skulle Vesterålen Turlags stiftelse.

til og med få reisa betalt. Men så kom noe i veien, og heller ingen andre dro – dessverre. Den 25. mai 1991 møttes
de to lagene på Harstad
(Einar F. Johnsen)
Turlags hytte Bjørnhaugen

for å informere hverandre
og se framover. Møtet

endte i stor fordragelighet, en misforståelse, ble det hevdet, ettersom møtedelegatene hadde så

og varme handtrykk mel- dårlige geografikunnskaper at de trudde Vesterålen lå i Troms fylke
lom de respektive ledere
og at Harstad var «vår hovedstad» .
Gudrun Rasmussen (Vest-
erålen) og Roger Riise

(Harstad).
Vesterålen Turlag ble altså stiftet 13. desember 1988, men ble først

(Foto: Trond Løkke)
tatt opp som fullverdig medlem i DNT med virkning fra 1. januar

1991. Med «gamle» medlemmer fra VT og

«nye» som bare hadde vært registrert hos

DNT, telte nå medlemsflokken 790 føtter

– tilsvarende 395 hoder.

Forholdet mellom VT og HT var fort-

satt betent. Men på ettervinteren 1991 ble

det gjort forsøk på ei tilnærming gjennom

en felles arrangert skitur – som fikk god

deltakelse. Og i mai ble det invitert til et

«bli kjent-møte» på Harstad-lagets hytte

på Bjørnhaugen, der diverse grenseoppgan-

ger skulle diskuteres. Fra Vesterålen møtte

Gudrun Rasmussen, Trond Løkke og Sven

Fredriksen. Møtet fungerte også som infor-

masjonsutveksling om pågående og tenkt

aktivitet i lagene. Blant annet ble man enig

om at Vesterålen Turlag aleine skulle stå for

merkinga av A–Å-stien som går gjennom

Vesterålen; tidligere hadde også Harstad

vært tiltenkt en rolle. Derimot ble det lagt

20
opp til at lagene skulle samarbeide om ved-

likehold og drift av «Møysalhytta».