Page 19 - Litt av en tur

ø
ynene Som Ser

Vesterålen Turlags logo ble tegnet av Atle Paulsen våren 1989, og er de sei-

nere år bare en smule modifisert (ved Trond Løkke). Logoen viser Møysalen

slik fjellet ses fra det meste av Hadsel og deler av Bø.

Atle Paulsens første utkast viste imidlertid Møysalen slik den ses fra regi-
onsenteret Sortland, noe både sortlendinger og andre vesterålinger i turla-

gets styre og stell fant rimelig. Men da reiste hadselværingene Anne Mar-

grete Torseter og Sølvi Mathisen bust. Møysalen skal ses sammen med

Møyene – alt annet er talentløst, mente de. Sølvi og Anne Margrete tok

sågar Willy Vestå med på biltur sørover Langøya til Grytting for riktig å

gni sannheten inn. Dermed var han overbevist og overkjørt, og Atle Paul-
sen kunne tegne turlagets flotte logo – med Møyene.

I DNT-styrets innstilling til landsmøtet i juni 1989 het det:

«Som det går fram av sak 6 er Harstad Turlag i utgangspunktet

negative til søknaden fra Vesterålen Turlag. I dag er de fem kommu-

nene i Vesterålen en del av Harstad Turlags medlemsområde. Dette er

imidlertid en forholdsvis ny ordning, da både Vesterålen og Lofoten

opprinnelig var direktemedlemsområder. Det var først ved revisjon i

1984 at Harstad Turlag fikk utvidet sitt medlemsområde.

Harstad Turlag har i dag ca 170 medlemmer i de kommuner som

er foreslått som Vesterålen Turlags medlemsområde. Dette utgjør ca kr Dagens logo

9.000 pr år i tapte kontingentinntekter til Harstad Turlag.

Landsstyret ser det som viktig å ta vare på det lokale initiativ og

den sterke interesse for turistforeningsarbeide i Vesterålen. Med tanke

på rekruttering av medlemmer, er aktivitet i lokalmiljøet viktig. DNT

har hele tiden ønsket en samarbeidsløsning hvor Vesterålen Turlag var

tilknyttet gjennom Harstad Turlag. I dagens situasjon er dette ikke

lenger aktuelt. Landsstyret vil derfor anbefale at Vesterålen Turlag blir

opptatt som medlemsforening i DNT.»

Men det skulle vise seg at også andre benyttet seg av nettverk og

allianser. For på landsmøtet i Ålesund i juni, klarte Harstad Turlag

– etter utstrakt lobbying – å få utsatt avgjørelsen om VTs opptak

til neste samling, i 1990. Motforestillingene, som ble forfektet av

harstadværingene og vestlendingene og som fikk flertall, hadde

som hovedankepunkt at DNTs styre i sin innstilling bare hadde

framhevet det prisverdige ved «å ta vare på det lokale initiativ»!

Først året etter, på landsmøtet ved Saltstraumen, gikk søknaden

gjennom – og Vesterålen Turlag ble tatt opp i det gode lag. Med

applaus! At søknaden beklageligvis ble utsatt året før, berodde på
19