Page 90 - Bladet Vesterålen 100 år

Bladet Vesterålen Tirsdag 27. april 2021
JUBILEUM 17
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Herleiv Dahl forteller — Poeten Mix – del 3
fornye livets tro og håp
i kjærlighetens alterdåp! Ring Kristi ånd og tjenersinn i alles sjel og hjerter inn! Ring fred og frihet over jord
i sannhetslysets klare spor!
Vi får nøye oss med disse små glimt fra poeten Mix i Bladet Vesterålen. Han var med på å sette farge på lokalavisen. Humor og harme, satire og stundom selvironi, vidsyn og etisk varme finner vi i hans vers.
Hvem var han så? Jeg har fått lov til å røpe det. Og jeg har fått adgang til lyriske ungdomsdikt som kanskje var ment for den tids ungdomsblad her nord. Mest kjent var vel det nynorske bladet «Midnattsol». Jovisst skrev han også nynorske dikt! Og prologer til jubi- leer, stevner, fester.
Og han var med i ungdoms- og avholdslag. Der skrev han blant annet revyviser. Da er det vel mange av den eldre garde som nikker gjenkjennende, f. eks. til ei vise for ungdomslaget «Nu» på Elvenes fra så tidlig som 1932, der han tar medlemmene for seg, en etter en, og gir dem karakteristikker – vers
På trykk: Ikke engang julen unslapp Mix’ skråblikk. Avisutklipp fra 20. des 1932.
etter vers. Til slutt kommer så hans etiske appell:
Drikk er dumhet! slik parolen lyr – san
og vi skjønner alle det betyr – san: Dum er den som drikker
og som vrøvler, hikker
og sin egen dumhet andre byr – san. Vekk med drikk – san
slik uskikk – san
sløver hjerner som er er klar og
kvikk – san.
Her nytter han en folkevisemelodi. Stundom minner diktene om romantik- ere fra slutten av forrige hundreår, også språklig. Ellers finner vi minninger om Bjørnson. Han må ha fulgt godt med både i tidligere tiders og i sin egen tids poesi.
Han skriver prologer til turn- og idrettslaget «Fram» så tidlig som i 1926, til Sortland Musikkforening i 1927, til losje «Carl Reynholds Minde»s morsfest og ungdomslaget «Nu»s julefest 1927. Til en lysfest skriver han på nynorsk diktet «Ljos i bygda»:
Jau, no vart det ljos over bygda å sjå,
det blenkjer og skin mest i kvar ei krå.
Arbeidet går lett for kona, og ungene «Vrir på en brytar, det er som ein fest.» Men for mannen kan det bli «ein dyr spas»:
– Men bygda ho ligg der og blenkjer og skin,
og synest frå sjøen rett framifrå fin. Det er som ei perlerad tredd på ei
snor –
eit strålande syn langs den nattstille
fjord.
Naturkrefter sterke er sette i band og skaper ved vigsle av menneske-
hand
ljos over land.
Til diktet «Sangens makt» skrev Harald Kolberg tone til og arrangerte den for mannskor. Og Sortland Mannskor sang:
Sangens toner har en makt som kan hjertestrenger røre. Når en sang vi får å høre sluttes sjelelig kontakt.
Alt som skiller er forsvunnet, sangen har det overvunnet.
Mangt et sykt og ensomt sinn
har i sangens skjønne toner funnet sig en livsforsoner
for sitt hårde skjebnespinn. Sangens makt har mildt dem givet evnen til å tro på livet.
La da sangen tone frem gjennom hverdagslivets virke, ute i naturens kirke,
inne i de tusen hjem,
løfte selve hverdagsgrået
opp mot gylne himmelblået.
På nynorsk tar han også opp «Eit prob- lem»:
Han Ola er glad i ho Randi,
men Randi er glad i han Per. Men Per har kun auga for Karen, og aldri på Randi han ser.
Men Karen er vekk i han Ola,
så bakvendt er verda tidt snudd.
Poeten Mix: Mannen bak pseudonymet, Magne Jægtnes (1904-91). I 1958 fikk han Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Magne var ansatt i G. A. Ellingsen i 45 år, og gikk først av i 1975 – 71 år gammel.
Korleis kan slik floke då løysast? Det er eit problem har eg trudd.
Skal Ola gje opp då ho Randi
og finne til Karen seg fram?
Og Per sukke langt etter Karen og snu seg mot Randi med skam?
Kanhende ho Randi skal gjeva han Ola sitt hjarte, si hand, når ikkje med Per ho får leva
i ekteskaps heilage band?
Mens Karen til Per seg då vender, men sukkar mot Ola i løynd?
Ja, det er ei vanskeleg floke
som noko kanhende har røynd (?)
Så elegant har poeten Mix takla prob- lemet.
Men hvem er da denne Mix? Jeg har jo glømt å gi svaret. Jo, det er en mann vi for mange år siden så ved skranken i Ellingsens skipsekspedisjon. Vi ser han ikke på byen lenger. Helsa er skral, sier han. Han er 84 år, og bor på Steiro (1988). Magne Jægtnes heter han. Og han har gitt meg lov til å røpe at det er han som skjuler seg bak pseudonymet Mix.
Eneste dikt, på trykk i VESTERÅLEN, som han undertegnet med eget navn, var da han 24. januar 1947 leverte denne hyllesten til solas tilbakekomst:
Sol-Sol. Strålende sol.
Lyser og varmer mot kalde pol. Vekker av vinterens dvale, livet på fjell og i dale.
Liv-Liv. Spirende liv,
myldrer frem under sol-kreftenes
bliv
Alt får fornyelsens krefter. Spirer og vokser derefter.
Sol-Sol. Velsignede sol.
Du er oss kjærest her oppe mot pol. Uten din glød og din varme
blir vi nok kalde og arme.
Magne Jægtnes
Det er grunn til å ta hatten av for denne hedersmann, som bar fram med etisk alvor sitt pasifistiske syn og som kjem- pet mot rusdrikk i ungdomsmiljøet i sin tid, men som også tok del i den tids ungdomskultur, med revyer og amatør- teater. I ungdomslagsmiljøet, hvor den gang både gamle og unge møttes, var han en kulturpersonlighet, aktivt givene og skapende.
Han er i dag en av bygdas betyde- lige kulturveteraner. Men så anonym. Så lite påaktet i ei tid da det passive underholdningssamfunnet med dis- co-musikk er i ferd med å lamme ung- domsaktiviteten.
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år