Page 88 - Bladet Vesterålen 100 år

Bladet Vesterålen Lørdag 24. april 2021
JUBILEUM 21
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Herleiv Dahl forteller — Poeten Mix – del 2
Dagens klipp er hentet fra Poeten Mix (alias Magne Jægtnes) sine ukentlige kommentarer til livets gang, formidlet gjennom avisas
spalter på 1930- og 1940-tallet. Formidlet av Herleiv Dahl i avisas julenummer i 1988.
Poetens skråblikk på stort og smått
Skeptikeren Mix kommen- terer den tids «stjernekrig» i USA:
Fra kloden Mars de fikk besøk av verste gangster-typer.
I fly de over jorden strøk,
og våpnene var hyper.
Med «stråle-død» og giftgassregn de skremte hele folket.
Det tydet ble som bibelsk tegn
og dommedags-fortolket.
Også her på berget opplevde de den gang UFO-er, men hos oss het det «mys- tiske fly»:
Man her og der og overalt på samme tid kan se det.
I Målselv så man at det falt på fjellets åpne hede.
Men da man kom på trette ben sig opad fjellets sider,
så var det blott en kampesten fra livets fjerne tider!
I Sortland og i Sigerfjord man også kan se syner:
Det flyver syd, det flyver nord og over fjellet lyner.
Jeg skjønner ikke alt det bråk som man om slikt kan lage. og uten noe særlig ståk
det lett kan tas av dage:
Det er den gamle Åsgårdsrei som nå er blitt moderne.
I tilknytning til skuespillet «Baldewins bryllup», til inntekt for Sortland gamle- og sjømannshjem, skrev pseudonymet MIX i 1931:
Så mangen stakkars gammel krok kan skrive som sitt testamente,
at livet alt ifra dem tok
og siden dem på «kassa» sendte.
De hadde strevet tungt og hårdt for fattigkassen å få slippe,
og derfor blev det dobbelt sårt når de så dette håpet glippe.
De sattes ut for «minste-pris» og litt av hvert de måtte døie. De følte på forskjellig vis
att de var andre folk til møie.
Nu kan en stakkars gammel krok få hvile ut på gamlehjemmet,
og siste blad i livets bok
blir fredfylt, lyst og ei forgremmet.
Vi kjenner ikke livets gang,
vi kjenner ikke skjebnens veie. Vi kan og engang føle trang
til plass på gamlehjemmet eie. Og derfor gamlehjemmets sak blir også vår, og til dets beste vi løfter i et felles tak
ved skuespillet søndag gjeste.
Bø i Vesterålen: En stille sommerdag på havna i Nykvåg, et av fiskeværene i Bø. Malt av Kenn Ole Moen, basert på foto av Alf Oxem. Hentet fra jubileumsboka om avisas historie fra 2000.
Av norske nobilitetet som han lar sin satire gå ut over, nevner vi Quisling, Hamsun og Hallesby. Vi nøyer oss med et par strofer om Hallesbys syn på kvin- nelige prester:
Den strenge, rene Hallesby
– kjent for sin sedelære –
er rent ut sart og kvinnesky, hvad alle helst bør være. – (?)
At kvinnen skal bli prestemann er ham en torn i øiet.
Han strever mot så godt han kan, og vil sig ikke bøie.
På det lokale og nasjonale plan er valg og skatter stadig aktuelle temaer. Foran valget kveder han:
Hei velger, nu gjelder det nettop din stemme,
nu må du for guds skyld ei sette dig hjemme.
Tenk på din fremtid, hvor godt vi vil få det,
alle partiers programmer kan spå det:
Gjelden skal minskes og rentene lettes,
arbeid erholdes og lønnen skal settes
så høit at du enda kan sette i banken en sum som skal yngle og vokse i
tanken. –– –
Men hvilket parti som nu vel er det rette,
det må du selv finne, og stole på dette.
Valgflesk stoler han ikke på. Han endre med å «hviske fortrolig» at «alle partier i nattmørke famler».
Sortland herredsstyre valgte menn i alle skolekretser som skulle rundt på gårdene og kontrollere at alt ble gitt opp i selvangivelsen. Da skriver han «På ære og samvittighet» om disse herrers inkvisitoriske virksomhet:
Nu hjemsøkes gård og mann
Av et par som telle kan.
Disse skriver og noterer
Alt hvad gårdens drift formerer.
Har du hest og ku og geit?
Er den grisen særlig feit?
Har du katter, mus og rotter? Sild i tønner, lammeskrotter? Er det fjøset mye verd?
Hvor stor lott på søra-ferd?
Hvor stor vinst, hvis gården bren-
ner?
Håper dog at slikt ei hender!
Har du my potet i kjeller’n?
Har du muggsopp under heller’n? Har du vann i brønnen din?
Har du noe øl og vin?
Har du revegård? Se det!
Det må vi nok skrive ned. Mange hvalper? Tyve? Tredve? Skriv blott firti, det er bedre.
Alt vil de ha rede på:
Skal din kone snart ha små?
Da du får en klasse mere, dog må slikt du ei forcere.
Etter å ha vært gjennom en slik prosess, får skatteborgeren det egentlig lett:
Skatteborger, nu du vet: Alle synder er forlatt! Vår ære og samvittighet har kommunen overtatt.
Så kommer skatteseddelen:
Vi stirrer på et ark papir og ler en uglad latter.
Med store, stygge tall vi blir avkrevet herredsskatter.
Men hva med staten – og dens forhold til allmuen?
Statens budsjetter blir stadig stig- ende
og folkets blir stadig mer sigende. Staten blir rik, og folket armt,
men fortsatt ofres det villig og
varmt.
Staten blir Gud, folket blir syndere, Og statens menn blir folkets for-
myndere.
Å leve i samfunn er blitt en kunst – å kunne beile til statens gunst.
Og den som seg dypest for staten
kan bøye,
er sikret en plass blant de høyeste
høye.
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år