Page 43 - Bladet Vesterålen 100 år

20 JUBILEUM Lørdag 20. februar 2021 Bladet Vesterålen
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Dekningsområde – del 2
Det er sagt at avisa er norgesmester i sangkor, julemesser og bygde- dekningsområder er hentet fra jubileumsboka fra 2000. lag – så lenge de har adresse Vesterålen. Dagens klipp om avisas
Særinteresser og sport
Hadselstoff fore- kom veldig sjelden. Unntaket var brevene fra lærer L. Klef- stad på Sandnes og de ganger Hadsel og Sortland kommuner kranglet om noe – kraftutbygging, ruter og lokaliseringer. Da ble det gjerne samti- dig en tvist mellom de to lokalavisene.
At Vesteraalens Avis hadde sterkt grep om Bø – og VEST- ERÅLEN tilsvarende svakt, var et faktum helt fram til 1949. Da åpnet ferjeforbindelsen Kråk- berget–Sandset med korre- sponderende buss og melkelev- eranse til Sortland. At Bø også var en del av Vesterålens Kraft- lag, bidro til forsterket band til Sortland.
Monopolforbindelsen Had- sel–Bø var brutt, og Bø var nå definitivt blitt en del av VEST- ERÅLENs dekningsområde. Men om temaene i det første referatet fra herredsstyremøtet samme år – bustadbanksaker og skatter – likevel var så godt lokalstoff, er mer usikkert.
Nå på slutten av 40-tallet var det i det hele tatt en merk- bar tendens til større innslag av stoff fra alle nøkkelkom- munene. Men fortsatt domin- erte det offisielle; sakene fra herredsstyre og skolestyre, under tittelen «Kommunalt nytt fra ...»
Så mange medarbeidere ute på bygdene hadde avisa altså ikke de første tiårene. Til gjeng- jeld var det flere særinteresser som hadde sine spalter og faste stoffleverandører. Første gang en slik «spalte» dukket opp, var da J. D. Hammer var redaktør. Han innførte i 1927 Ungdomss- palten etter påtrykk nettopp fra ungdommen. Men forut- setninga var at spalten skulle fylles av målgruppa sjøl. Men ettersom det ikke ble fulgt opp, ble tilbudet av kort varighet.
Hammer fikk for øvrig sin egen musikkspalte, Fra Musik- kens verden, på 50-tallet, etter at avisa var ferdig som venstre- organ og Konrad Nordahl på
Fotball, friidrett og ski var de store idrettsgreinene i distriktet, og idretten alternerte med speiderne om fast spalte. Her etter en fotballkamp, der Sortlands «A-lag» fra ca. 1955 utroper et tre-ganger-tre hurra for motstanderen.
nytt tok over som eier og reda- ktør.
I 1935 fikk speiderne egen spalte, ikke uventet kalt Spei- derspalten, på den «ledige» plassen på side 4 etter at stoffet fra Øksnes og Langenes ikke seilte under eget flagg lenger. Stoffet her var ikke signert, men mistanken faller på at sokneprest Alf Wiig nok hadde en sterkt medvirkende finger i spillet.
Sporten
I 1937 dukket Sportsspalten opp, redigert av Ivar Steiro – som ofte fylte hele side 4 med lange referat og analyser. Rik- tignok hadde idretten hatt stor plass i avisa helt fra starten, men fortrinnsvis i form av lange resultatlister. Nå skulle sporten og speiderne alternere om sistesida.
Og at sport kunne skape debatt den gangen også, skal vi gi et eksempel på fra høsten
1938. Eller er det eksempel på at journalisten skaper sine nyheter?
«Fotball: Sortland–Siger- fjord Idretslag 15–1
Målvalg: Sigerfjord. Seier: Sortland. Pauseresultat: 10-1. Corner: Sortland 8, Sigerfjord 0. Dommer: O. M. Drechsler, Sortland.
I fotballkampen i Sigerfjord søndag ble det uventet stor seier for Sortland. Det første mål kom fra et innlegg av ytre høire over til ytre venstre som scoret. Det annet ved ytre høire på et langt skråskudd.»
Etter at alle seksten målene var behørig omtalt, fikk lagene sine karakterer – riktignok uten terning eller stjerner.
På Sigerfjords lag var center Berge og ytre høire Berntsen best. Det som de øvrige presterte var av nokså tilfeldig art.
På Sortlands lag var ven- stre half Thue, indre venstre Holand, centerforward Slet-
tvold og ytre høire Nilsen best. Forsvaret blev ikke satt på noen prøve så her kan vi ikke dra noen slutning.
Resultatet må karakteriseres som rettferdig.
Dette referatet ble grunnlaget for en føljetong som varte helt til jul, etter at oppmannen for fotball i Sigerfjord Idrettslag, E. Aarhuus, reagerte.
Vi skal gjøre oppmerksom på at Sigerfjord Idrettslag ikke har hatt noen fotballkamp mot Sortland. Sortland Idrettslag har vistnok vært i Sigerfjord og sparket mot noen gut- tunger, men dette har intet med Sigerfjord Idrettslag å gjøre.
Såvel lagets styre som opman- nen hadde ingen opfordring fått og kjente i det heletatt ikke noe til hele foretagendet. Det er fortalt at Ivar Steiro skal ha ringt til en person i Sigerfjord og spurt om å få komme, og fått ja. Vedkommende person er riktignok medlem av Sigerfjord
Idrettslag, men har dog intet mandat til å arrangere fot- ballkamper.
Da Sortlandslaget kom var der intet arrangert, og fikk de tilslutt overtalt noen gutter til å sparke mot sig. Hadde styret og opmannen hatt kjennskap til dette, var det hele blitt stoppet og banen nektet brukt.
At Ivar Steiro helt selvbe- staltet arrangerer fotballkamp på en fremmed bane, synes vi er merkverdig. Når så Ivar Steiro efterpå i et sportsreferat, som i utstyr kan sammenlignes med et referat fra et verdensmester- skap, opgir Sigerfjord Idrettslag som motspiller, synes vi det er vår plikt å si fra.
Kanskje Ivar Steiro syntes at Sortland endelig burde vinne en kamp i fotball og fant denne framgangsmåte formålstjenlig for å nå dette mål. Vi opfordrer Ivar Steiro til å beriktige sitt referat om denne fotballkamp – som ingen kamp var.»
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år