Page 41 - Bladet Vesterålen 100 år
P. 41

 16 JUBILEUM Fredag 19. februar 2021 Bladet Vesterålen
 I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
  år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Dekningsområde – del 1
Det er sagt at avisa er norgesmester i sangkor, julemesser og bygde- dekningsområder er hentet fra jubileumsboka fra 2000. lag – så lenge de har adresse Vesterålen. Dagens klipp om avisas
Dekning og korrespondenter
 Til tross for at VEST- ERÅLEN i sine første år skulle være organet for Nordland sosialdemokratiske arbeiderparti, og som sådan avis for hele fylket, var det ikke mange abonnenter i starten som bodde utafor Sortland, Lan- genes og Øksnes kommuner.
Riktignok kunne avisa kjøpes både på Melbu og i Svolvær (i tillegg til Bokladen på Sort- land), men det store løssalget var det ikke snakk om. Så enten man ville eller ikke, og selv om ambisjonene var aldri så store, forble bladet lenge et lokalt annonse- og nyhetsorgan for innbyggerne på utgivelsesste- det og i kommunen for øvrig.
Det første året var så godt som alle annonser rykket inn av forretningsdrivende på Sortland, og de opptok fak- tisk halve avisa. Her var tyde- lig et oppdemmet behov for å markedsføre seg i egen kom- mune, i egen avis – selv om de andre avisene i distriktet også dekket Sortland.
Etter at hurtigruta var vel etablert gjennom sundet og Sortland i konkurranse med Stokmarknes og Melbo hadde fått faste anløp to ganger i uka, ble fokus satt på VDS sine lokalruter. Næringsinteressene i Sortland, Langenes og Øksnes følte seg stemoderlig behand- let av selskapet, mens Hadsel og Bø ikke framkom med noen kritikk. Hver av partene, eller skal vi si frontene, hadde sin avis som markedsførte ønsker og synspunkt – VESTERÅLEN og Vesteraalens Avis. Slik fikk VESTERÅLEN også fotfeste i de to nabokommunene i nord, selv om VA også her hadde tradisjon som lokalavis helt siden 1892.
Men det skulle ta to år før det kom referat fra et herredssty- remøte utenfor Sortland, og det var ikke overraskende fra et møte i Langenes. Til gjeng- jeld forble dette lenge nesten en engangsforeteelse. Som regel ble det bare med utskrift fra møteboka, og ikke referat fra debattene – slik det tidvis
Sommarøya: I tillegg til nyheter og stoff fra Sortland, var det nabokommunene i nord-vest som ble best dekket. «Øksnes og Langnes Nytt» var i noen år på 30-tallet fast innslag i avisa. Sida ble redigert av Hans Aarbostad fra Sommarøya. Vårt bilde av Sommarøya er fra 1956.
 kunne forekomme fra Sortland med Rønning og Hammer på redaktørkrakken.
Dette ble da også lagt merke til – og bemerket i et leser- innlegg hvor innsenderen klaget over at avisa ikke ref- ererte fra herredsstyremø- tene i Øksnes. Ledelsen ute på Skogsøya (kommunesen- tret) fikk dermed herske som de ville, fryktet innsenderen.
Lokalkorrespondenter
Noen faste medarbeidere hadde avisa ikke råd til å holde seg med. Dermed ikke sagt at man ikke hadde sine trofaste leverandører av «korrespond- entbrev», fra Eidsfjord, Gåsbøl, Sandnes eller Andenes, gjerne skrevet av en lærer fra stedet. For øvrig mottok redaksjonen reisebrev både fra Lofotfisket, Davidstredet og Svartehavet. Følgende innhold var ganske typisk for disse rapportene:
Fra Nyksund telefoneres til «Vesterålen» at der fiskes litt hyse og småkveite, men driften er lite lønnsomt.
Eller: Fra Andenes skrives til «Vesterålen»: Ja nu er det gamle år svunnet hen, og man er begynt på et nytt. Det gamle
skaffet fiskeriene, som er ste- dets hovednæringsvei, mange skuffelser. Særlig slem for line- fiskerne var trålerplagen, og man kan si at vinterfisket for linefiskerne var tap. Derimot hadde garnfiskerne gode lotter, og disse har også før jul, fisket storartet med sei. Dette har skaffet stor arbeidsrørelse på stedet, og det kommer godt med for mange.
Juleomsetningen for de handlende var iår det dobbelte mot ifjor. Ja, der er de handels- menn som mener at det er den beste julehandel på flere år.
Her fiskes nu meget sei på garn, og vintertorsken begynner smått å merke sig. Enkelte fikk opp i 1000 kg torsk nyttårsaften på garn.
En hel del av linefiskerne er gått over til garnbruk, iår ca. 35 båter. Så her kommer vintertor- sken for alvor, blir det nok fisk på kaiene på Andenes.
Det var vel neppe denne type «nyhet» som skulle til for å få opp dekningsgraden på stedet – i dette tilfelle distriktets største tettsted Andenes, som for øvrig hadde sin egen avis, startet og drevet av M. Andersen etter at han i 1925 forlot Sortland og
kompaniskapet med Nordahl. Bortsett fra sjeldne innslag fra Bjørnskinn, lå Andøya utafor VESTERÅLENs dekningsom- råde helt fram til på 60-tallet.
Oslo-brevene
At avisa også tidvis holdt seg med egen «korrespondent» i Oslo, bidro vel heller ikke til så mange flere lesere der nede. Første gang Oslo-rapportene dukket opp, midt på 20-tallet, var bidragsyteren anonym. På 30-tallet het avsenderen G. Bjørnstad og på 40-tallet var signaturen Ivar Steiro.
Oslo-brevene handlet ikke sjelden om tema som vær og sport. Her et eksempel:
Hvad man nu skulde sagt som godt skulde smakt er ikke så godt å vite når der skal berettes fra Oslo for vesterålinger. Saken er jo den at alt mulig og umulig som angår byen og omegn vil man finne omtalt i hovedstads- pressen, som har en hel stab av drevne folk på jakt efter avis- stoff. Min eneste chanse til å få sagt noget som ikke er sagt hun- dre ganger før, er at jeg, som ikke til daglig tramper asfalten og dessuten har levd det meste av mitt liv nordenfor polarkret-
sen, kan se byen med omgiv- elser under en nogen annen synsvinkel enn de vanlige Karl Johans-traverne.
Nordpå pleier man å begynne med å snakke om været, og til min forundring har jeg merket at dette er like så almindelig på disse kanter. Altså er jeg i godt selskap når også jeg begynner med været.
Disse Oslo-brevene, som gjerne inneholdt stemnings- og tilstandsrapporter, kom og gikk uten noe fast system. Derimot dukket det i 1931 opp et fast bidrag under tittelen «Brev fra vår faste stortingsm- edarbeider», signert (-e). Dette var politikk på høgste plan!
Øksnes og Langenes
De fleste «medarbeiderne» leverte altså sine bidrag høyst uregelmessig, nærmest som et overskuddsbidrag. Den første faste «lokalredaksjo- nen» ble derimot opprettet på Sommerøy under vignetten «Øksnes og Langenes Nytt», redigert ved Hans. O. Aar- bostad. Første bidrag herfra sto på trykk 18. april 1933, og vi klipper fra hans åpningsartik- kel:
 Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år

































































   39   40   41   42   43