Page 238 - Bladet Vesterålen 100 år

Bladet Vesterålen Torsdag 4. november 2021
JUBILEUM 21
I september fylte Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Om å lage avis – del 6
Prosessen med å lage avis har i hundre år gjennomgått ei revolu- sjonerende utvikling. Her noen glimt fra denne avisas revolusjon.
Teksten er hentet fra jubileumsboka fra 2000, med en oppdatering om dagens drift.
Litt mer tabloid og digital avis
VESTERÅLEN fikk altså «ny» forside, med færre saker, kjappere stil og hen- visninger i rammer og farga bakgrunn. Æra for det må nok tilskrives redaksjons- sekretær Tore Johan- sen, som begynte å tegne ut og lage skisser av sidene før typografene brekte dem om.
Det ble laget temareportasjer som knapt har sett sin make i denne avisa. Og lørdagsavisa fikk en smule preg av Oslo- avisenes typiske lørdagssider, og skilte seg ut fra de øvrige dagene med spenstigere layout og mer magasinaktig featu- restoff med vignetter, luft og store bilder. Alt til dels nye vrier som staben hadde lært på kurs ved Institutt for Journalis- tikk i Fredrikstad.
I nyere tid har førstesida i økende grad blitt okkupert av ei sak, gjerne akkompagnert med en reklame eller to. Kan- skje med ei lita henvisnings- sak i tillegg – et blikkfang i løs- salgsmontrene på kiosken?
Men hvor mange ekstra avi- ser selger disse frontene, der flertallet av leserne er faste abonnenter? Der utgiver er mer avhengig av klikk på nettet enn salget i butikken ...?
For sånn er det blitt, at malen fra den største (les: VG), følges av de små som også streber etter høyere opplagstall ...
I det hele tatt, VESTERÅLEN ble så avgjort ei mer «spen- nende» avis i disse årene først på 80-tallet; ja kanskje den mest spennende i hele avisas historie.
Og apropos foto og farge: Det aller første fargebildet ble trykt som en god jul-hilsen på julenummerets forside i 1984. Motivet var to småjenter som tok innspurten i julebaksten. Men dette var nok mer en prø- veballong enn noen forløper for det som skulle komme.
Av alle «tekniske revolusjoner» i avisas historie, var nok omlegginga til å skrive og redigere avisa på data den aller største. Faktisk var Bladet Vesterålen var såpass tidlig ute med å overlate dette til journalistene at Aftenposten fant det betimelig å markere dette i 1982-utgaven av årboka «Hvem - hva - hvor». Bildeteksten lød: «Grete Johnsen i Bladet Vesterålen på Sortland er en av de første norske journalister som har fått en dataskjerm inn på sitt kontor.»
For først i 1987 fikk avisa nytt, stort fotorom – slik at journalistene slapp å springe på do for å fremkalle filmene. I 1991 gikk man over til å skanne bildene inn på datamaskinen, rett fra film. Men det tok enda et par år før fargebilder ble van- lig i Bladet Vesterålen.
Den store revolusjonen fikk vi imidlertid med gjennom- bruddet for det digitale bil- det og overgangen til digitale kamera rundt 2003. Det gjorde at journalistene ganske enkelt kunne hoppe over både film og skanning.
Digital revolusjon
Bladet Vesterålen gikk på inter- nett med egen nettavis i 2006, noe som på landsbasis og ut fra konkurransehensyn var vel- dig seint. Men etter en forsik-
tig start, har blv.no siden hatt økning både i antall lesere og sidevisninger. Ved siste opp- lagsoversikt fra 2021, hadde BV/blv.no 7.325 abonnenter, ei økning på 1.816 de tre siste åra – totalt for papirutgaven og nettavisa.
Å lage avis i dag er noe helt annet enn for kun få år siden. Fra i 2006 å være en papira- vis med nettutgave, er vi nå nærmest ei nettavis med papir- utgave. Utviklinga skjer i ube- gripelig fart, og skal man lage avis i dag er man nødt til å følge teknologien. – Det gjelder kam- pen om folks tid, der teknolo- gigigantene og sosiale medier har overtatt mye av tiden som før ble brukt til avislesing.
For å henge med i teknolo- giutviklinga, er man nødt til å samarbeide. Teknologi og
kompetanse rundt dette i eget hus er ikke lengre mulig for en liten avis. Bladet Vesterålen har de siste tre år samarbeidet med Agderposten og andre frittstående aviser, men har fra 2022 inngått samarbeide med Amedia, som synes å ha kom- met lengst på feltet. Samarbei- det gjelder alle systemer; abon- nement, annonse, produksjon, redaksjonelt og betalingsløs- ninger, der alle systemene hen- ger sammen.
For journalistene innebærer ny teknologi først og fremst høyere tempo. Fra nyheten skjer til vi kan publisere snak- ker vi om minutter, og det kre- ver en årvåken og ivrig stab. Mange oppgaver er blitt borte på veien – ikke fremkaller vi film og borte er negativ-skan- nerne. De første digital-kame-
raene er erstattet av speilre- flekser – eller i mange tilfeller mobiltelefonen. Framstilling av ei avisside kan gjøres på få minutter og på bare sekunder kan nyheter publiseres i netta- visen.
Samtidig er tilfanget av tips om nyheter og hendelser større enn før. Det krever sterkere prioritering – også i takt med lesernes endrede medievaner. Skal vår stemme bli lyttet til, må det vi publiserer være både interessant, oppsiktsvekkende og viktig – på en helt annen måte enn da samtlige avisle- sere satte av en halvtime-tre kvarter til å lese dagens utgave. Leserne er mer kresne og kre- ver mer av oss.
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år