Page 229 - Bladet Vesterålen 100 år

Bladet Vesterålen Fredag 29. oktober 2021
JUBILEUM 15
I september fylte Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Om å lage avis – del 2
straks før «Ds Don» av Bergen kom inn til Harstad fra Sval- bard forleden falt lettmatros Albertsen fra Stokmarknes ned fra brodekket og skadet seg så stygt at han senere avgikk ved døden på Harstad sykehus. Han var en uvanlig kjekk og sympatisk ungdom.
– Vikariat i lektorstilling for filolog ved Sortland komm. realskole og gymnas er ledig.
– Ledig er også stillingen som distriktsjordmor i Østre Sort- land distrikt.
– Embetet som prest i Dver- berg soknekall er ledig.
Bilder i avisa
I dag er bildene i avisa en selv- følge. Men det tok mange år før de ble vanlig innslag i VEST- ERÅLEN. Sporadisk kom rik- tignok bilder fra store begiven- heter på trykk. På begynnelsen av 50-tallet kunne bilder fore- komme i annet hvert nummer. Som regel var det motiv fra utlandet, tilsendt som ferdige klisjéer. Så begynte sportsbil- der fra nasjonale renn å gjøre seg gjeldende, der OL i Oslo i 1952 markerte et høydepunkt.
Lokale motiv var fortsatt sjeldne. Men når de forekom på denne tida, var det Sortlands fotograf Sigurd Skjegstad som sto bak, med signaturen Skj. handskrevet direkte på bildet. Seinere ble også hans etterføl- ger, Gunnar Grindstein, spora- disk bidragsyter.
Men det tok lang tid fra det lokale bildet ble tatt, til det kom på trykk i avisa. Som da hurtigruta «Sigurd Jarl» gikk seg opp på Bygdnes like nord for Sortland i august 1950. Da kom bildet i avisa seks dager etter at skipet var trukket av grunnen. Til gjengjeld klaf- fet det slik at VESTERÅLEN samme dag kunne referere fra sjøforklaringa i Trondheim, for øvrig en artikkel hvor Lofot- posten ble sitert som kilde.
Bildet av hurtigruta ble rik- tignok tatt av den lokale foto- grafen. Men det måtte sendes til bladet Tromsø for å få laget en klisje av det, slik at det kunne trykkes. Og da var man avhengig av – nettopp hurtig- ruta, både dit og tilbake ...
Men i 1965 fikk avisa endelig egen klisjemaskin – og et pola- roidkamera. Plutselig «svømte sidene over» med bilder, fra små og store begivenheter, eller rett og slett bare fra hver- dagslivets små øyeblikk.
I 1963 sto det første «Dagens brudepar» på trykk, fra foto- graf Sig. Skjegstad – et innslag som definitivt ble populært og bare økte i omfang.
Upolitisk
VESTERÅLEN var fortsatt en liten avis med få medarbei- dere, faktisk bare én skrivende journalist. Derfor ble fagfolk på ulike sektorer invitert til å skrive om sine felt. Og at redak- tøren hadde et våkent øye for primærnæringene, gikk fram
av bidragene som kom. Her skrev for eksempel herredsa- gronom Wøhni om den seine våren som skapte fôringsvan- sker. For øvrig sto enga godt, sjøl om jordbærplantene delvis var bortfrosne sist vinter. Gård- brukerne ble oppfordret til å bruke silo for å spare kraftfôr, samtidig som alle her fikk gode råd for lagring av poteter. Med andre ord – tips både for lek og lærd ...
Det store engasjementet fra leserne uteble imidlertid. Det var faktisk en lang periode på 50- og 60-tallet da leserbre- vene var så sjeldne at stillheten måtte oppleves som nærmest frustrerende for redaksjonen. Foran kommunevalget i 1962 kom det faktisk ei oppfordring fra redaktøren om at nå måtte folk la høre fra seg!
Som kjent er Vesterålen upoli- tisk. Det betyr imidlertid ikke at alt politisk stoff er boykottet – tvert imot – det betyr blant annet at enhver, uansett poli- tisk oppfatning, kan skrive i avisen under navn eller merke og redegjøre for sitt politiske syn. Det betyr videre at et hvert politisk parti kan gjøre partiets program kjent gjennom annon- sespaltene. – Sluttligen betyr da selvsagt «upolitisk» i denne for- bindelse at avisen ikke tar poli- tisk standpunkt.
Saken skulle ha aktualitet nå foran kommunevalget – men vi noterer samtidig at hittil har ingen bedt om spalteplass for politiske innlegg – det tegner til stillferdig valg!
Tre år seinere ble nærmest samme melding gjentatt på lederplass:
Vi er inne i et valgår, og vi finner derfor grunn til å minne om at Vesterålen er fritt dis- kusjonsforum, også for saklig debatt. Som kjent er Vesterålen upolitisk, eller om man vil; poli- tisk nøytral, og vi har funnet det riktig av mange grunner. Avisen har tatt mål av seg til å være, og er også i stor utstrek- ning blitt, distriktsavisen for hele Vesterålen og Lødingen. Avisen har vunnet innpass i de tusen hjem, og fått en bredde som den vanskelig kunne fått som talerør for et bestemt poli- tisk parti, eller politisk linje. Men nettopp i den større utbre- delse og bredde ligger da mulig-
heten for de politiske debatan- ter. I stedet for stort sett bare å skrive for politiske meningsfel- ler, har man her anledning til å la politiske motstandere få del i sine meninger.
Vesterålen gir, og vil fortsatt gi et tverrsnitt av distriktets liv og virke, og her har da også de forskjellige politiske oppfatnin- ger sin naturlige plass.
Tegneseriene
VESTERÅLEN på denne tida var både jordnær og fortsatt litt sidrumpa. Derfor forun- dres man i dag over at da avisa 15. mars 1960 tok steget inn i tegneserieverdenen, valgte man den futuristiske romfarts- serien Lyn Gordon – og ikke Stomperud eller Bustenskjold. Kanskje var det så enkelt som at romfart var et veldig aktuelt tema – med russere og ame- rikanere som svermet rundt i rommet på den tida. Eller var det for å tilby den yngre leser- kretsen noe mer lødig stoff i spaltene?
Men det var ikke alle som satte like stor pris på denne serien. I et leserbrev fra Alsvåg i 1974, fikk den sitt pass påskre- vet. Her ble helten dømt nord og ned, som reaksjonær og fordummende, heltedyrkelse i beste (verste) fasciststil, tekno- optimisme og kvinneforakt.
En skamplett og en misforstå- else, som jeg tviler på redaksjo- nen går god for. Tegneseriens politiske forutsetning er dikta- tur, dens økonomiske er impe- rialisme, den er anti-økologisk og naivt stillet overfor den res- surskrisa ny-kolonialismen har frambragt, og som vil ryste hele verden. Dessuten er det over- veiende sannsynlig at mange barn leser Lyn Gordon – med vrangforestillinger og den for- dumming det fører med seg, lød skytset ...
Lyn Gordon holdt stand i 24 år. I 1983 fikk han selskap av serien Cork, men denne serien ble etter bare ni måneder erstattet av Garfield – «verdens feiteste, flotteste, glupeste og tøffeste katt». På somme- ren 1984 ble så den gamle romfartshelten byttet ut med vikinghøvdingen Hårek den Hardbalne. Både Garfield og Hårek holdt stand som avisas faste tegneserier til langt inn i vårt årtusen. I dag er det Hjal- mar og LUNCH som ruler ...
Faksimile fra 1965: Olav Andersen monterer avtrekk fra klisjemaskinen.
Tegneserie: Lyn Gordon var første tegneserie i avisa, og dette er nr. 1 fra 1960.
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år