Page 13 - Bladet Vesterålen 100 år

Bladet Vesterålen Tirsdag 12. januar 2021 JUBILEUM 13
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Herleiv Dahl - avisas 60-års historie – del 3
Rådhuset og byen: Rådhuset fra sørvest, tatt fra luften i 1968. Utbygginga av avishuset er så vidt i gang (midt i bildet). 2.- og 3. etasje ble satt opp noen år senere.
Halvrotasjonspressa fra 1969 ble demontert og solgt til Hok- sund. Nylig kjøpte Landsor- ganisasjonen denne pressa og forærte den til den frie polske fagbevegelsen Solidaritet.
Så kunne man i 1. etasje gå til montering av en moderne offsetpresse med 3 verk, som kunne trykke 12 sider samti- dig. I den nye 2. etasje ble det installert reproavdeling for moderne avisframstilling, og moderne fotosatsutstyr med gode miksemuligheter for bl.a. annonsesats. Et så avansert ut- styr var dette at det faktisk var den andre montasjen av dette slag i Norge.
I 1978 ble rotasjonspressa ut- videt med et fjerde trykkverk, slik at 16 sider nå kan trykkes i en prosess.
Endelig har så bedriften i år fått nytt tekstbehandlingssystem basert på skjermer og data-an- legg, med plass for til sammen 5 millioner tegn.
Også den merkantile avdelin- gen og servicen i annonseavde- lingen, som etter hvert har blitt en viktig del i en moderne avis, har stadig gjennomgått mod- ernisering og rasjonalisering. For kort tid siden ble stoff- og annonsemengden så stor at det ble nødvendig å gi ut fire ukentlige nummer. Det er ikke vanskelig å spå at avisen må
komme til å utvide igjen, hvis veksten i distriktet fortsetter som hittil. Det registrerte op- plagstallet i 1980 var 7507 ek- semplarer.
I 1976 ble Bladet Vesterålen skilt ut som eget familiesel- skap under navnet Vesterålen K. Nordahl A/S, mens K. Nor- dahls Trykkeri forble en per- sonlig eid bedrift. Ledelsen ble uforandret.
Avishuset er blitt en betyde- lig bedrift i kommunen. Til sammen 23 personer – derav 1 deltidsansatt – er beskjeftiget i teknisk avdeling, redaksjon, merkantil avdeling og reng- jøring. Mange, spesielt i tekn- isk avdeling, har vært ansatt i en årrekke. – For Sortland kommune er det av betydning å ha en så solid bedrift og så mange trygge arbeidsplasser innen sine grenser.
Et viktig kommunikasjonsmiddel
Har folk i distriktet noe på hjertet, ringer de til avisen og ber den ta opp saka, eller de skriver. lnnsenderstoff man- gler det ikke på. Avisen op- pfordrer, særlig foran hvert valg, de forskjellige partier til å benytte den, men anser seg sjøl «partipolitisk uavhengig». Det betyr ikke at avisen i tver- rpolitiske og distriktspolitiske saker unnlater å ta standpunkt.
Redaksjonen: Redaksjonsmøte fra 90-tallet. I dag deltar også distriktskontorene via internett.
En stor sak var f eks EF-saka i 1972, der VESTERÅLEN var en av de få aviser i hele landet som gikk mot tilslutning. Men «innsendere» tok avisen mot fra begge hold. Saken var bare den at få i distriktet gikk inn for EF.
Blant de store debattsaker i det siste, nevner vi spørsmålet om Riksveg 19 i Sigerfjord-om- rådet, der avisen også har tatt
standpunkt, men der alle får komme til orde. I det hele leses lokalavisen grundigere enn hovedstadsaviser.
Ikke minst leses kunng- jøringer og annonser. For næringslivet er distriktsavisen uten tvil det beste verktøy for markedsføring av varer og tje- nester. I takt med opplagsøk- ningen har også annonse- mengden steget.
Distriktet er i dag bundet sam- men med veger, bruer, tunnel- er som aldri før. Kommunikas- jonene er godt utviklet, sier man gjerne. Vi må ikke glemme at bladet VESTERÅLEN også er et meget viktig kommunikas- jonsmiddel. Den er i dag en livskraftig 60-åring i et livsk- raftig distrikt.
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år