Page 12 - Bladet Vesterålen 100 år

12 JUBILEUM Tirsdag 12. januar 2021
Bladet Vesterålen
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Herleiv Dahl - avisas 60-års historie – del 3
I den første rapporten presenterte vi avisas ti første år. Her skal vi da avisa markerte sitt 60-årsjubileum i 1981. gjenfortelle historia slik dr. phil. Herleiv Dahl (1910-90) formidlet den,
Familiebedriften
I 1925, omtrent ved den tid hans gam- le kompanjong, M. Andersen flyttet til Andenes, giftet Kon- rad Nordahl seg med Hjørdis Glad fra Blok- ken.
Om henne kan en nesten si at hun samtidig giftet seg med bedriften. To sønner og en datter fikk de. I den grad hun fant å kunne være borte fra hus og barn, engasjerte hun seg i bedriften, både i ekspedisjon og redaksjon, og når det ble nødvendig også i den tekniske avdeling.
Det sies at hun var ekspert i å skrive raskt ned nyhetstele- grammene som kom inn pr. tel- egramtelefon. Hun er for lengst kommet over i pensjonsalder- en, men fremdeles arbeider hun hver formiddag i avisen. Arbeidet er hennes liv, liksom det var for hennes mann.
Også barna deltok i arbeidet i familiebedriften etter hvert som de vokste til. De var ikke gamle før de tok sine faste rut- er med utbæring av avisen til abonnentene på stedet. Avis- en skulle fram, uansett vær og mørketid.
Det ble den yngste sønnen som måtte påta seg ansvaret, som «odelsgutten» som skulle føre foreldrenes verk videre. Fra han var 17 år, etter realskole og handelsskole, ble Karl Glad Nordahl fast knyttet til bedrif- ten, først som typograflærling under sin far. Men han fikk like mye erfaring som trykker, og etter hvert også i avisens an- dre avdelinger. Etter svenne- prøven i Oslo, ble han i stadig større grad farens fortrolige medhjelper også i redaksjo- nen. Det ble nok sjelden van- lig 8-timersdag. Også på den måten kom han til å gå i skole hos sin far. Formelt ble han fa- rens kompanjong i 1957. Han ble derfor den selvfølgelige leder da faren døde.
Tradisjonen som familieb- edrift opprettholdes fortsatt. Svanhild Nordahl sa opp sin stilling som lærer ved Sortland barneskole for å samarbeide med sin mann i familiebedrif- ten. Hun er bedriftens kontors- jef. Også tredje generasjon har vært med å ta et tak i familieb- edriften når det behøvdes.
Redaksjonen
Bladets 60-årsjubileum i 1981 har samtidig vært redaktør Karl Glad Nordahls 20-årsju- bileum. Veksten som for alvor begynte de ti siste år av Konrad Nordahls redaktørtid, fortsatte i økende tempo de nærmeste år etterpå. Det ble nødvendig å utvide avisen. Nyhetsstoff, annonser, trykkerioppgaver og spredningsområde økte. Avis- en behøvde flere medarbei- dere.
I Konrad Nordahls siste år, mens avisen fremdeles holdt til i Myhregården, var Bern- hard Haug blitt ansatt i avis- en. De siste årene før han gikk over i kommunal stilling, var han redaksjonssekretær. Etter han arbeidde Ivar N. Tverrfjell som journalist i bladet i noen år. Fra 1. august 1961 ble Birg- er Natland ansatt som redaks- jonssekretær, og to år seinere ble Edvard Selvåg ansatt som medredaktør.
Etter et 8-sidig Lødingen- nummer 27. september 1963 fikk bladet undertittelen «Dis- triktsavis for Vesterålen og Lødingen», og bladet søkte
i størst mulig utstrekning å dekke dette utvida området. Særlig har bladet brakt re- portasjestoff fra Lødingen Vestbygd, i pakt med avisens program og tradisjon om å gi stoffdekning ikke bare for sen- trale områder.
Kommunikasjonsmessig er også deler av Kvæfjord naturlig knyttet til Sortland. Dette tar også Bladet Vesterålen hensyn til når det gjelder lokalstoff. Derfor er undertittelen sid- en februar 1981 «Distriktsavis for Vesterålen – Lødingen – Kvæfjord».
Selvåg sluttet som medreda- ktør i mai 1965. Birger Viberg avløste Natland som redaks- jonssekretær i august 1969. Fra oktober 1976 ble han ny- hetsredaktør. I høst sa han opp sin stilling, og journalist Tore Johansen ble ansatt som ny redaksjonssekretær. Viberg lengtet etter få uker tilbake til journalistikken, og han ble straks ønsket hjertelig velkom- men tilbake i avisen.
En lang rekke journalister har arbeidd kortere eller len- gre tid i bladet. Det blir uråd å
nevne en uten samtidig å måtte nevne mange andre.
Utviklingen i redaksjonen i løpet av de 60 åra har gått fra en redaktør på deltid da avis- en startet, til redaktør og seks medarbeidere i full stilling i redaksjonsstaben på Sortland. I om lag 20 år, fram til åpningen av Bø-vegen, tok Arne Moe seg av nyhetsdekningen i Bø kom- mune. I 1977 opprettet avisen Andøykontoret der en journal- ist er tilsatt i full stilling. Avisa har eget hus på Andenes.
Avishuset
Det var en moderne distriktsav- is Konrad Nordahl ville skape. Da forretningsgården var reist i 1955, kunne han gå i gang med en omfattende modernisering i trykkeriet.
Like før han døde i 1961 var en ny presse kjøpt inn, en Hei- delberger Sylinder boktryk- kpresse med falseapparat. Den ble montert først etter hans død.
Neste trinn ble å anskaffe en moderne halvrotasjonspresse som kunne trykke 8 sider sam- tidig fra rull. Opplagstallet
hadde steget så sterkt at det ble nødvendig å få trykkeproses- sen raskere. Nå gikk trykking og falsing i én operasjon.
For å få plass til rotasjon- spressa, ble 1. etasje utbygd. Dermed kunne den tekniske avdelingen flyttes over i nybyg- get. Nye settemaskiner ble inn- kjøpt. Redaksjonen og ekspe- disjonen fikk også større plass.
Men dette var bare et foreløpig trinn i utviklingen mot en moderne avis. Man planla å gå over til offset. Men først måtte de ansatte gjennom ei omfattende opplæring for å beherske den nye teknologien. Først gikk bedriften til anskaf- felse av offsetpresse og fot- settemaskin til aksidensavde- lingen. På den måten skaffet man seg erfaring og praktisk opplæring i den nye teknikken. Så kunne man endelig gå over til offset-trykk av avisen.
Men før det kunne skje, måtte avishuset igjen bygges ut. Over tilbygget fra 1969, som var på én etasje og som fra første stund var bestemt for videre utbygging, bygde man i 1975/76 to nye etasjer.
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år