Page 104 - Bladet Vesterålen 100 år

Bladet Vesterålen Tirsdag 11. mai 2021
JUBILEUM 25
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – EF/EU kampen – del 3
På den annen side skal vi være nødt til å kjøpe kjøttet og andre landbruksprodukter fra Tysk- land og Frankrike til EU-priser. Det vil si priser basert på oppdrevet utnytting av husdyr over grensen for hva vi karak- teriserer som dyreplageri. Hva- len kan ikke vi tillates å skyte, men kjøttproduserende dyr kan EU-landene pine.
Det forekommer oss at det er mer rot og kaos enn orden og disiplinert adferd i den Europa-unionen norske myn- digheter vil ha oss inn i. Når vinen kommer fra Frankrike, er det fritt fram for norske bønder å legge seg på lur i grøftekanten, stanse vintransporten, slå ut vinen, drikke den eller selge den til forbipasserende. Forutset- ningen er imidlertid at norsk politi står passive og ser på, slik deres franske kolleger gjør når norske fisketransporter plyn- dres.
Selvsagt skal vi fortsatt ha handelssamkvem med de euro- peiske land, slik vi har hatt det gjennom århundre. Men å selge den norske sjel og selvrå- derett til nasjoner som ikke går av vegen for tilnærmet barba- riske gemytt-utslag, vil i virke- ligheten være å besegle vår egen selvutslettelse som folk og nas- jon. (12/2-94)
En politisk rammeavtale om norsk EU-medlemskap Norske forhandlinger om medlemskap i EU begynner etter hvert å få karakter av en ekspropriasjonsak med forhåndstiltredelse.
Likhetstrekkene med det som skjedde under Norges forhan- dlinger om EØS-avtalen er
Andenes: Det var ikke direkte stor oppsluttning bak JA-sida under 1. mai-toget på Andenes i 1994.
ganske påtakelige. Vi minner om de mange hundre EU-re- gelverk vårt land må svelge rå og hel i etterhånd, som følge av EØS-avtalen. Det Norge og EU ikke kan bli enige om, blir av partene betegnet som detaljer av rent teknisk karakter. De
såkalte tekniske spørsmål kjen- ner vi vel igjen fra EØS-forhan- dlingene, og vi har etter hvert fått føling med hva det egentlig dreier seg om. Vi ser selvråder- ett og selvbestemmelse bit for bit lagt i hendene på EU-regimet i Brüssel.
Det er nå blitt slik at vi rett og slett ikke lenger har noen tiltro til Regjeringen når det gjelder de informasjoner som gis i EU-saken. Bare bitvis kommer sannheten på bordet, som oftest etter pågåenhet fra media med en fot innenfor EU-systemet i Brüssel. Ille var det at et flertall i Stortinget påtvang det norske folk EØS-avtalen uten å vite hva de gjorde. Når det gjelder resultatet at EU-forhandlin- gene, frykter vi for at det kan bli ti reiser verre for land og folk. (26/2-94)
Så underskrev de norske forhandlerne en medlem- skapsavtale med EU i mars, som skulle danne grunnlaget for folkeavstemninga. Ja-sida lovpriste den, mens nei-folket så på avtalen som en katast- rofe.
Sverige, Finland og Øster- rike sa ja til sine avtaler i folkeavstemninger, og 28. november var det Norges tur.
I Vesterålen var oppfatninga ganske entydig negativ til medlemskap også denne gan- gen. I dagene før avstemninga kjørte Bladet Vesterålen opptil åtte sider med leserinnlegg i hvert nummer, der det overvel- dende flertallet av innleggene
hadde EU som tema.
Og på lederplass oppsum-
merte avisa kampen slik:
Din tur
I årevis og med stadig større intensitet har grupperin- gene for et mest mulig fritt og selvstyrt Norge på den ene siden, og unionstilhengerne på den andre, hamret løs med argumenter, og i ikke ubetyde- lig grad hakket på hverandre.
Bladet Vesterålen har som det vil være velkjent, i ubrutt tradisjon siden 60-årene, job- bet for å holde landet utenfor EF og Europaunionen. Viktig- ere anser vi likevel den diskus- jonen som har foregått i våre leserspalter. Det har vært ført en god og opplysende debatt, mange argumenter er belyst og diskutert, langt grundigere enn noen lederskribent har kunnet makte.
Tiden er kommet til mer per- sonlige oppsummeringer. Det forundrer neppe noen at Bladet Vesterålen ber distriktets folk om å møte mannjevnt fram og stemme Nei! (26/11-94)
Valgdeltakelsen den 28. november var høy – på linje med engasjementet i debat- ten. I Vesterålen lå oppmøtet på nær 90 prosent. Og utfallet ble som følger: Andøy 72,7 % nei, Bø 89,9 %, Hadsel 77,8 %, Kvæfjord 72,7 %, Lødingen 72,3 %, Sortland 77,5 % og i Øksnes 88,6 %.
På landsbasis stemte 52,3 prosent nei til EU, og Bladet
Vesterålen fulgte dagen etter opp med denne lederen:
Beundringsverdig innsats fra nei-siden i EU-kampen Som i 1972 kan vi glede oss over at grasrota har seiret, og ikke latt seg overkjøre av mak- teliten, der riksmedia og stats- byråkratiet er satt for, ja net- topp å hjernevaske folket. Svart er gjort til hvitt. Vi gratulerer nei-siden med seieren, bare det å holde stand mot et slikt propagandaapparat er beun- dringsverdig.
Det har vært en hard kamp om side-valg foran folkeavstemningen. Beklagelig nok, til sine tider en for hard kamp. Skulle denne kampen skape uforsonlig splittelse og strid, kan det resultere i at folk og land påføres ulivssår.
Det er i ettertid enda viktigere at man evner å bev- are sindighet, og å holde hodet kaldt. Vi er nemlig ikke fer- dig med EU-kampen. Vi må regne med at dette problemet vil dukke opp med kortere eller lengre mellomrom. Signaler som peker i den retning har vi undervegs i EU-kampen fått
mange av.
I mellomtiden gjelder det å
være kampklar til enhver tid. Vi må ikke tillate oss å sovne inn. Kampapparatet må hele tiden holdes intakt, og ikke avvikles, slik det beklageligvis ble gjort etter folkeavstemningen i 1972. (29/11-94)
Fisk, kjøtt og vin: Kontroll av fiskeri og jordbruk, ressursgrunnlag, selvstyring og demokrati sto sentralt i debatten både i 72 og 94. Bildet er fra Sigerfjordbruket i 1992.
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år