Page 103 - Bladet Vesterålen 100 år

24 JUBILEUM Tirsdag 11. mai 2021 Bladet Vesterålen
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – EF/EU kampen – del 3
Avisas engasjement, stillingtaken og vidåpne leserspalter bidro på avisas største kampsak er hentet fra jubileumsboka fra 2000. sterkt til resultatet både i EF- og EU-kampen. Dagens tilbakeblikk
Kampens andreomgang i 1994
Det gikk mange år, og EF-spøkelset begynte på nytt å røre på seg. Men det gjorde så menn også EF-mot- standerne. Norge inn bakdøra, ble strate- gien som motstan- derne ikke kunne godta.
Rundt 1990 stablet man på beina de gamle lokalla- gene – og kampen var igjen i gang. På nytt mobiliserte dis- trikts-Norge, og de gamle fron- tene var på plass.
Som sist ble debatten preget av argumentasjonen omkring fiskeri og jordbruk, ressurs- grunnlag, sjølråderett og demokrati.
Og Bladet Vesterålen sto også denne gangen i første linje. Allerede rundt juletider i 1990 foretok avisa en uhøytidelig spørrerunde blant sine lesere for å lodde stemninga.
– Æ sei nei til EF. Men man- nen min sei sekkert ja. Han ska nemlig bestandig mein akkurat det motsatte a det æ gjør.
– Æ e så gammel at det har æ ikkje nokka meining om. Men æ huska at æ va imot i 1972, så æ rægna med at æ e imot nu åsså.
– Ka æ mein om EF? Æ meine det samme som Høyre, førr æ e Høyre-menneske på min hals. Veit du ka Høyre mein om EF?
– Æ e mot! Æ e heilt imot! Det e ræsten av slækta åsså.
– Æ vil vel førr farsken ikkje bli styrt av de tuillingan nede i Brüssel! Ja, æ skjønne godt at de ser sæ om ætter nye områda, førr nu har de jo forurænsa og rasert heile Vest-Europa.
– Æ e feskar, og vil slættest ikkje ha spanske trålera i fjærsteinan.
– Vi må førr guds skyld værn om de ressursan vi har! Det e feske, jordbruk og olja vi lev a, og sannelig har vi hatt nok med én tysk okkupasjon!
– Det blir vel trasig å stå utaførr. Æ veit ikkje ka æ ska meine.
– Dæm har nu sælt Norge bit førr bit sia krigen, så de må nu bærre fortsætt førr min del.
– Ja tell EF! Blir vi ståandes aleine så einn vi opp som moll- boa heile gjengen.
– Vi blir vel snikinnmeldt! Det
«Den store nei-dagen» stod det på forsida av avisa tirsdag 3. mai 1994. Nei til EU var hovedparolen i de aller fleste 1. mai-togene i distriktet. Her fra Sortland. (Foto: Marit Holm)
e æ sekker på. Politikeran e alt førr feig tell å førrtæll oss ka EF egentlig innebær. Nei, de sku hadd bank. Ætterpå sku de ha blidd tvangsfløtta tell utkants- Norge.
Av hundre spurte var 82 imot EF og 18 for. (3/1-91)
I det følgende skal vi kort rekapitulere noe av løpet, slik avisa tolket utviklinga i sine lederartikler.
Ja-sidens EF-kamp er en syklusstyrt epidemi
Når en nasjon sier nei til EF-unionen, vil spørsmålet om medlemsskap dukke opp etter jevne tidsintervaller, som etslags syklusstyrt epidemisk sykdomsangrep. Kapitalk- reftenes latente EF-virus vil komme til utbrudd etter en tid.
Vi er overbeviste om at det norske folk i sin tur kommer til å si et klart nei til norsk medlem- skap i EF-unionen. Men sam- tidig er vi like overbeviste om at ja-fronten vil prøve seg, om igjen og om igjen. Vi har erfar- ing for det, basert på det norske folks klare nei i 1972, et folke-
flertalls nei som ja-kreftene ikke vil akseptere. (14/1-93)
Første steg inn i EF var en ny frihandelsavtale, under navnet EØS-avtalen, som regjeringa fikk Stortinget med på. Mens et fullstendig medlemskap krevde folkets konsensus – ei rådgivende folkeavstemning som i 1972.
sterkere grad enn det vi avviste ved folkeavstemningen i 1972. (13/10-93)
EØS et startgrunnlag for inngang i EF
Det kommer til å bli ytterst vanskelig å forsone seg med at et flertall i Stortinget har bragt oss inn i EØS. Vi ser dette fler- tallsvedtaket i Nasjonalforsam- lingen som et klart overgrep mot det norske folk.
Hastverket som EØS/EF-til- hengerne har hatt i denne saken, er åpenbart frykten for at motstanden i folket etter hvert skulle bli så overveldende at det ville være en umulighet å bringe Norge i en EØS-tilkny- tning.
man ikke vil unngå at det nor- ske folk blir medbestemmende gjennom en folkeavstemning, som burde vært avviklet før Stortinget tok standpunkt til EØS-avtalen. (17/10-93)
1. november trådte Maas- tricht-avtalen om en europeisk union (EU) i kraft. Og nå økte kampen om medlemskap i EU i styrke.
Fisk – kjøtt og vin
Det er hevdet at EØS-avtalen har åpnet Europa for norsk handel og annen virksomhet. Det er bare medbestemmelses- retten som står igjen. Den vil vi oppnå straks vi er opptatt som medlem av EU, hevder vår Reg- jering.
Hva er det egentlig vi skal være med å bestemme i EU? Det meste er, så vidt vi forstår, bestemt allerede, blant annet skulle norsk fisk gå uhindret, og med lavere tollsatser til EU-landene.
Er det slik at EU-myndighetene bestemmer hva og hvordan, og etterpå kan hver nasjon gjøre som den vil? Nå stoppes norsk fisk fordi den er for billig.
Stortinget burde utsette
EØS-saken
Vi våger den påstand at et
betydelig antall av represent-
antene i Nasjonalforsamlingen
har ganske begrenset innsikt i
EØS-saken, og de konsekven-
ser en tilslutning vil ha for vårt
land. Vi tror mange av repre-
sentantene ikke har fattet rek-
kevidden av en binding til EØS. Utviklingen er skremmende.
Enda mer dramatisk er det at det norske folk ikke har gitt Stortinget mandat til å vur- dere EØS-spørsmålet. Tvert imot er et meget stort flertall av det norske folk klare mot- standere av en norsk tilslut- ning til avtalen. Man står her overfor en avtale om full norsk økonomisk integrasjon med EF. Avtalen binder Norge i langt
Men hva mer er å frykte, er at EØS-avtalen bare er et start- grunnlag for inngangen til fullt EF-medlemskap. Det bør ikke herske tvil om at det er dette som er det endelige mål hos de som ikke har problemer med å avgi landets suverenitet til Brüssel.
Lyspunktet i denne sammen- hengen er forvissningen om at
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år