Page 32 - På hyttetur i Vesterålen

med havnivået å gjøre, men det er en tilfeldighet. Stort sett regner

man med at menneskene langs kysten levde av jakt, fangst og fiske

i eldre steinalder. I yngre steinalder begynte folk med litt åkerbruk

og hadde husdyr. Jakt og fiske var fortsatt svært viktig, og folk

flytta antakelig mye, men likevel kan vi begynne å snakke om fast

bosetning.

– Betyr det at det kan ha bodd folk her i yngre steinalder?

– Ja, og det finnes faktisk en boplass fra den tida ikke langt

unna hytta!

– Her? Hva i all verden fikk folk til å slå seg ned på en uveisom

plass med mye berg og lite jord og langt fra folk?

– Vi må ikke tenke ut fra de kravene vi har i dag. De første

som kom hit, leita etter et sted med brukbare beiter, nok av vilt i

nærheta og sjølsagt fisk i havet. Dessuten måtte det finnes vatn og

brensel i området. Oksneset har alt dette, og ligger dessuten lunt

og sørvendt. Dermed stoppa de her.

– Kom de med båt? Og hadde de reist langt?

– De kan ha kommet langveis fra, men helst fra andre steder i

Bø eller Eidsfjorden. Når det blei for trangt på ett bosted, måtte

noen flytte på seg. De små flyttingene var regelen, store folkevand-

ringer var unntaket.

– Har det bodd folk her sammenhengende siden steinalderen?

– Neppe. For tre tusen år siden blei klimaet kaldere, og de

boplassene som var mest sårbare for sånt, blei forlatt. Etter hvert

fikk jordbruket større plass i kombinasjonen med fisket, og det

førte til at bosetninga samla seg i de beste jordbruksområdene.

– Men det bodde jo folk på Oksneset for hundre år siden.

Hvorfor kom de hit?

lAngt til butiKKen!
– Utover 1800-tallet økte folketallet på kysten kraftig, ikke

I tidligere tider, faktisk minst i Vesterålen. Det førte til at mange måtte ta til takke med

til et godt stykke inn på dårligere boplasser, gjerne som husmenn. Så lenge fisket var godt,

1900-tallet, skaffa går- kunne de leve ganske bra der, men når fisket svikta, kom gjerne
den og sjøen det meste
fattigdommen.
av det familien trengte
– Det måtte være tungvint å drive fiske fra Oksneset. Skreifisket
av mat. Men noe måtte
foregår vel ute i havet?
man sjølsagt kjøpe.
– Gløm ikke at Guvåg-området ligger ved Eidsfjorden, den
Utover 1900-tallet for-
beste sildefjorden i heile landet. På siste halvdelen av 1800-tallet
svant sjølforsyninga som
levemåte, og da blei steder var det stadig innsig av storsild om høsten, det ga store inntekter

som Oksneset avfolka.
til de som deltok i sildefisket. Dessuten finnes en rekke andre fis-

keslag rett utafor støene. Folk hadde mat nok like i nærheta.

28
Guvåghytta