Page 31 - På hyttetur i Vesterålen

Den første oksnesværing

Ei stille stund med utsikt utover sjøen.

Du spør og vi prøver å svare:

– Hvem var de første som kom hit til Oksneset?

– Det får vi aldri svar på.

– Hvor mange år er det siden de kom hit?

– I hvert fall etter istida. Og den slutta for tolv-fjorten tusen år

siden i Vesterålen.

– Er det ikke mulig å svare mer presist enn det?
Ved bålet i fjæra på Oks-
neset kan man filosofere
– Ikke noe som er sikkert, men vi kan jo gjette litt. Og da må vi
over tidligere tiders liv og
begynne for tolv-fjorten tusen år siden. Da var isbreene i ferd med
virke. Artikkelforfatteren,
å smelte i Vesterålen, og kanskje lå strandlinja omtrent der den er historiker Johan Borgos,

nå. Men de neste fire tusen årene blei det mye mer tørt land, til har prøvd å gi noen svar

flomålet lå nesten tjue meter lavere enn i dag.
på våre spørsmål.
(Foto: Willy Vestå)
– Tørka havet inn?

– Nei, det var landet som steig. Da jordskorpa blei kvitt den

kolossale vekta av isbreene, heva den seg langsomt. I flere tusen var

det derfor tørt land langt utafor Oksneset, djupere enn du kan se

ned i sjøen en stille dag.

Landet hever seg ennå, men ikke så mye. For åtte-ti tusen år

siden begynte imidlertid havet å stige raskere enn landet løfta seg.

Smeltinga av isbreer overalt på den nordlige halvkula sendte enor-

me vannmasser ut i havet, og de neste fire tusen årene forsvant det

tørre landet utafor Oksneset til strandlinja var omtrent som i dag.

Men havet fortsatte å stige. De neste to tusen årene sto det opp-

til fem meter høyere enn i dag ved Oksneset. For tre-fire tusen år

siden minka smeltinga av isbreene, blant annet på grunn av kaldere

klima, og havet steig ikke lenger. Da fikk landhevinga overtaket

igjen. Det førte til at flomålet er der vi er vant å finne det.

– Og da kom det folk hit?

– Vel, det kan godt ha vært mennesker her i den lange perioden

med tørt land langt utafor Oksneset. Vi veit av mange boplasser fra

den tida langs kysten. Men vi finner neppe noen spor etter dem

her. Tufter og lignende ligger på opptil tjue meters dyp.

– Heile gårder, altså?

– Nei, vi kan ikke snakke om gårder på den tida, som vi kaller

steinalderen. De som forsker på den fjerne fortida, har delt den

eldste tida i perioder, og de har fått navn etter materialene som

folk laga redskapene sine av. I steinalderen brukte de altså stein-

redskaper.

– Men det er to steinaldere?
27
Guvåghytta
– Den eldre og den yngre, ja. Det kan se ut som delinga har