Page 194 - På hyttetur i Vesterålen
P. 194






u
tdAnnelse

De unge tok utdannelse 
og reiste etter hvert bort 

på arbeid. Ingemann og 

Nils ble revisorer, og var 

begge i arbeid ved gjen- 

reisningen i Honnings- 
våg i 1946. Deretter var 

Ingemann en lang perio- 

de i Bodø, før han kom 

til Sortland. Nils var ni 

år i Vadsø før også han 

kom til ny jobb på Sort- 
land. Marius ble å 

arbeide i kjøttbransjen, 

først en periode i Sverige 

før han kom til Harstad, 
Geitene trivdes i selskap med Berit, og hun med dem. Her er hun med melkebøtta i 
hvor han jobbet til han 
ble pensjonist.
Sørfjorden. Lamarktinden i bakgrunnen. (Foto: Marius Kvalshaug)

At disse tre mennene 

i slekta kom tilbake til tror Ingemann har fått tilføyd den siste stavelsen i navnet som et 

Hinnøya, var av avgjø- kjælenavn, slik det ofte skjedde med barn i den tiden. Men Inge- 

rende betydning for den mann er det navnet han fikk ved dåpen.
videre reindrifta i Kvals- 
Med yngstemann, Nils, ble det annerledes. Han ble døpt Nils, 
aukan. De eldste var 
men når folk sa Ingemann til den ene, ble det naturlig å si Nilse- 
blitt tydelig preget av 
mann til den andre.
årene med slit, og helsa 
Karen giftet seg også med en mann fra Øyvann. Han hette Nils 
begynte å skrante. De 
Olsen. De fikk barna Ingrid, Nelly og Asbjørg. Asbjørg døde i ung 
yngre ville gjerne føre 
drifta og tradisjonene alder av tuberkulose. Karen hadde sønnen Marius fra før, og han 

videre.
skulle bli mannen bak den unike fotodokumentasjonen av livet på 

fjellet. De fleste av bildene som ledsager denne artikkelen er sett 

gjennom hans kameralinser.

Fra Skånland kom også ungkaren Anders Øyvann til Kvalsau- 

kan, hvor han bosatte seg. Han eide en del rein i flokken til de 

øvrige. Han var en fast deltaker i miljøet på fjellet.

I 1929 ble det lagt ut et nydyrkingsfelt utenfor den delen av 

Kvalsauk-gården som var bebygd. Berit og John kjøpte en parsell i 

dette feltet hvor de bygget seg bolig, fjøs og andre driftsbygninger 

En hyggelig spisepause ved som var nødvendig. Tidligere, i 1924, kjøpte Nils Olsen og Karen 

reingjerdet i Sørfjorden. en ganske stor eiendom i Kvalsaukan, hvor deres familie ble å bo.
(Foto: Marius Kvalshaug)
Inntektene av reindrifta var ikke nok til å brødfø flere familier. 

Det ble nødvendig for noen av karfolkene å delta i lofotfisket. 

Noen hogde ved for salg, og rypejakt skaffet også brukbare inn- 

190 tekter enkelte år. Nils Olsen hadde smie som han hadde en del 
Ingemannhytta
inntekter på.







   192   193   194   195   196