Page 194 - På hyttetur i Vesterålen
P. 194
u
tdAnnelse
De unge tok utdannelse
og reiste etter hvert bort
på arbeid. Ingemann og
Nils ble revisorer, og var
begge i arbeid ved gjen-
reisningen i Honnings-
våg i 1946. Deretter var
Ingemann en lang perio-
de i Bodø, før han kom
til Sortland. Nils var ni
år i Vadsø før også han
kom til ny jobb på Sort-
land. Marius ble å
arbeide i kjøttbransjen,
først en periode i Sverige
før han kom til Harstad,
Geitene trivdes i selskap med Berit, og hun med dem. Her er hun med melkebøtta i
hvor han jobbet til han
ble pensjonist.
Sørfjorden. Lamarktinden i bakgrunnen. (Foto: Marius Kvalshaug)
At disse tre mennene
i slekta kom tilbake til tror Ingemann har fått tilføyd den siste stavelsen i navnet som et
Hinnøya, var av avgjø- kjælenavn, slik det ofte skjedde med barn i den tiden. Men Inge-
rende betydning for den mann er det navnet han fikk ved dåpen.
videre reindrifta i Kvals-
Med yngstemann, Nils, ble det annerledes. Han ble døpt Nils,
aukan. De eldste var
men når folk sa Ingemann til den ene, ble det naturlig å si Nilse-
blitt tydelig preget av
mann til den andre.
årene med slit, og helsa
Karen giftet seg også med en mann fra Øyvann. Han hette Nils
begynte å skrante. De
Olsen. De fikk barna Ingrid, Nelly og Asbjørg. Asbjørg døde i ung
yngre ville gjerne føre
drifta og tradisjonene alder av tuberkulose. Karen hadde sønnen Marius fra før, og han
videre.
skulle bli mannen bak den unike fotodokumentasjonen av livet på
fjellet. De fleste av bildene som ledsager denne artikkelen er sett
gjennom hans kameralinser.
Fra Skånland kom også ungkaren Anders Øyvann til Kvalsau-
kan, hvor han bosatte seg. Han eide en del rein i flokken til de
øvrige. Han var en fast deltaker i miljøet på fjellet.
I 1929 ble det lagt ut et nydyrkingsfelt utenfor den delen av
Kvalsauk-gården som var bebygd. Berit og John kjøpte en parsell i
dette feltet hvor de bygget seg bolig, fjøs og andre driftsbygninger
En hyggelig spisepause ved som var nødvendig. Tidligere, i 1924, kjøpte Nils Olsen og Karen
reingjerdet i Sørfjorden. en ganske stor eiendom i Kvalsaukan, hvor deres familie ble å bo.
(Foto: Marius Kvalshaug)
Inntektene av reindrifta var ikke nok til å brødfø flere familier.
Det ble nødvendig for noen av karfolkene å delta i lofotfisket.
Noen hogde ved for salg, og rypejakt skaffet også brukbare inn-
190 tekter enkelte år. Nils Olsen hadde smie som han hadde en del
Ingemannhytta
inntekter på.