Page 194 - På hyttetur i Vesterålen

u
tdAnnelse

De unge tok utdannelse
og reiste etter hvert bort

på arbeid. Ingemann og

Nils ble revisorer, og var

begge i arbeid ved gjen-

reisningen i Honnings-
våg i 1946. Deretter var

Ingemann en lang perio-

de i Bodø, før han kom

til Sortland. Nils var ni

år i Vadsø før også han

kom til ny jobb på Sort-
land. Marius ble å

arbeide i kjøttbransjen,

først en periode i Sverige

før han kom til Harstad,
Geitene trivdes i selskap med Berit, og hun med dem. Her er hun med melkebøtta i
hvor han jobbet til han
ble pensjonist.
Sørfjorden. Lamarktinden i bakgrunnen. (Foto: Marius Kvalshaug)

At disse tre mennene

i slekta kom tilbake til tror Ingemann har fått tilføyd den siste stavelsen i navnet som et

Hinnøya, var av avgjø- kjælenavn, slik det ofte skjedde med barn i den tiden. Men Inge-

rende betydning for den mann er det navnet han fikk ved dåpen.
videre reindrifta i Kvals-
Med yngstemann, Nils, ble det annerledes. Han ble døpt Nils,
aukan. De eldste var
men når folk sa Ingemann til den ene, ble det naturlig å si Nilse-
blitt tydelig preget av
mann til den andre.
årene med slit, og helsa
Karen giftet seg også med en mann fra Øyvann. Han hette Nils
begynte å skrante. De
Olsen. De fikk barna Ingrid, Nelly og Asbjørg. Asbjørg døde i ung
yngre ville gjerne føre
drifta og tradisjonene alder av tuberkulose. Karen hadde sønnen Marius fra før, og han

videre.
skulle bli mannen bak den unike fotodokumentasjonen av livet på

fjellet. De fleste av bildene som ledsager denne artikkelen er sett

gjennom hans kameralinser.

Fra Skånland kom også ungkaren Anders Øyvann til Kvalsau-

kan, hvor han bosatte seg. Han eide en del rein i flokken til de

øvrige. Han var en fast deltaker i miljøet på fjellet.

I 1929 ble det lagt ut et nydyrkingsfelt utenfor den delen av

Kvalsauk-gården som var bebygd. Berit og John kjøpte en parsell i

dette feltet hvor de bygget seg bolig, fjøs og andre driftsbygninger

En hyggelig spisepause ved som var nødvendig. Tidligere, i 1924, kjøpte Nils Olsen og Karen

reingjerdet i Sørfjorden. en ganske stor eiendom i Kvalsaukan, hvor deres familie ble å bo.
(Foto: Marius Kvalshaug)
Inntektene av reindrifta var ikke nok til å brødfø flere familier.

Det ble nødvendig for noen av karfolkene å delta i lofotfisket.

Noen hogde ved for salg, og rypejakt skaffet også brukbare inn-

190 tekter enkelte år. Nils Olsen hadde smie som han hadde en del
Ingemannhytta
inntekter på.