Page 98 - Blokken og Djupfjord

Samme tunet i Djupfjord som på side 91, hundre år senere. Vi ser at huset ikke lenger har seksrutete vinduer len- ger, og torvet på taket er skiftet ut med bølgeblikk. Tunet ryddig, og de fastbo- ende gått ut av tiden.
INNTEKTER AV GÅRDEN I DJUPFJORD
Da Kari og Adolf Kristoffer Glad overtok gårdparten Djupfjord, overtok de også jordleieinntekter for fire husmannsplasser. Plass- leien var kr 6,00 pr. år. Denne summen forble uforandret. Beta- ling skjedde med kontanter, men også ved to dagers arbeid. En dag under slåttonna, og en dag med annet gjøremål. Plassleia i Blokken har vi ikke kunnet dokumentere, men en kan formode at den ikke var vesentlig forskjellig fra leia i Djupfjord.
Til sammenligning med annen inntekt av gården, var inntek- tene fra salg av torvuttak i utmarka, betydelig større. Brokløys og Spjutvik hadde lite eller ingen myr egnet til brenntorv.
Mange familier hadde sine faste torvuttak inne på Hallmyra. I perioden 1900 til 1920 er inntektene fra torving fra fem til femten kroner pr. år fra hver husstand. Det ble betalt pr. torvlomp, og torv var for de fleste familier den energikilden som gav mest var- me for pengene. Elektrisitet var på denne tida stort sett bare til lys.
Voksne og barn deltok under torvinga, og når den var over så stod slåtta for døra. Det ble gradvis slutt med torving da Djup- fjordvassdraget stod ferdig og vann-kraftenergi ble tilført husene.
Kari Bertine og Adolf Kristoffer Glad fikk bare kort tid glede seg over å se elektrisk lys i Djupfjord. De døde begge i 1951.
De solgte vannrettighetene til Sortland kommune allere- de i 1916–17, og ble forespeilet kraftutbygging allerede først på 1920-tallet. Vei til Littvatnet ble arbeidet opp. Så brå stopp, og alle planer utsatt på ubestemt tid. Dette skjedde grunnet strid mellom
97