Page 198 - Blokken og Djupfjord

«Kontiki», spesialbygd på Storvanns- høgda av Halfdan Uhre. Ferja hadde skinner på dekk som kunne kobles di- rekte til skinner på land når den skulle lastes og losses. Her er transformatoren til Djupfjord 2 som veide sju tonn på vei over Storvatnet.
brukt progressive akkordsatser. Hadde vi en minimums-framdrift på 24 meter pr. uke, steg akkordsatsen med 25 % for hver meter som ble drevet fram over dette. Det hendte at vi var oppe i 44 me- ter, og da ble jo fortjenesten deretter. Firmaet sparte tid, og den var kostbar for Jernbeton.
Fjellet vi gikk gjennom de første 300 meterne bestod av såkalt konglomerat, altså en blanding av forskjellig slags fjell med vann- årer og sprekkdannelser, men så gikk det over til leirskifer som var lett å bore i, men seigt å sprenge ut. Så lenge skiferen lå vertikalt, var den bra å arbeide i, og ga en sikker heng. Men ettersom vi kom innover i fjellet, flatet den seg ut, og under Isvatnet lå den helt ho- risontalt, og da var det farlig. Det hendte at der kom blokker på en par meters lengde. Man måtte derfor være nøye med renskingen og stadig ha et øye med hengen.
DEN FØRSTE STØRRE ULYKKEN
I februar 1955 skjedde den første ulykke på anlegget. Som regel ordnet vi det slik at vi fyrte av en salve når vi gikk av skift. Vi had- de nattskift og fyrte av som vanlig og kjørte ut vognsettet. Neste
197