Page 192 - Blokken og Djupfjord

Kåre Fredrik Glad. Foto fra midten av nitten femtitallet.
seg på Djupfjorden, men vi fikk lagt ishud på båten og holdt åpen råk hele vinteren. (Båten var en 38 fots kutter, «Dag» N 101 SO, eid av Rolf og Kåre Glad).
Snø var det lite av, så vi hadde ingen hindring å snakke om. Nå ble det støpt grunnmur til maskinistboliger.
Etter påske 1951 kom en ny gjeng, denne gangen bygningss- nekkere. Det var byggmester Karl Strandskog som hadde tatt opp- føring av maskinistboligene på anbud. De hadde leid en skøyte,
«Gangerolf», som de losjerte i. Båten blei kalt «Råranda» fordi kokken stekte brød med «rårand». (Bysse-ovnen var neppe egnet til brødbakst.)
Det gikk ganske raskt å føre opp det første huset. Det andre huset ble påbegynt så snart bolig I var ferdig. Den gamle brakka ble nå ledig og gjort om til anleggsverkssted. Der rådde Thomas Ellingsen, senere kom Aron Uhre, som var smed. Som kontrol- lingeniør for entreprenøren fungerte en ved navn Ursin, og som lønningssjef Arne Hansen fra Sortland.
BULDOZER OG BOREMASKIN TAR OVER
Vi som holdt på i stasjonstomta fikk nå en kjærkommen assistanse. Sortland Buldozer og Maskinlag hadde anskaffet en ny buldozer. Denne ble satt inn i arbeidet, og dermed var et slitsomt kapittel på anlegget over. Nå bestod vårt arbeid i å sprenge bort fjell. Hand- boringen tok også slutt idet vi fikk kompressor og boremaskin, og det var en himmelvid forskjell. Forholdene vi arbeidet under er vanskelig å forstå for dagens anleggsfolk som aldri har forsøkt å drive anleggsarbeid med den slags hjelpemidler.
Jeg ble flyttet over til å sprenge ut rørgate. Da sluttet jeg å trans- portere folk og materiell med båten. Det ble leiet en annen båt som var større og med bedre fart. Båten het «Bjørn», og tilhørte Bjarne Hansen i Blokken. Den gikk til anleggstiden var slutt.
Vi var et lag på seks mann. Tormod og Arnold Iversen, Ole Berthinussen, Arnfinn Breines, Eilif Gabrielsen og meg. Alle med unntak av meg, var fra Sigerfjord.
Vi hadde såkalt «Varsop» fjellboremaskin. Den fungerte bare i tørt vær, så når det regnet var det bare å finne på noe som ikke for- dret dynamitt. Vi hadde akkord på dette arbeidet, og det gikk gan- ske bra. Vi holdt oss med omtrent det doble av den faste timelønna.
I tunnelen var det nå gjort store «ommøbleringer». Det var hentet et arbeidslag med vante gruvearbeidere fra Ballangen, og
191