Page 190 - Blokken og Djupfjord

UTBYGGINGA AV DJUPFJORD KRAFTANLEGG SLIK EN ARBEIDER HUSKER DET
AV KÅRE GLAD
Vinteren 1950 kan man si at starten ble gjort. Det begyn- te med at det førtes materialer og anleggsutstyr til Djup- fjord i første del av januar. Det lå is og mye snø på fjorden,
så utstyret ble losset i land ute på Straumneset. Man kunne ikke funnet et mer upassende tidspunkt for oppstartingen. Det skulle bygges brakke både ved sjøen og nedenfor Storvatnet der tun- nelinnslaget skulle være.
STARTET MED HAKKE OG SPADE
Det første arbeidslaget besto av seks mann. De som var med der var Leif Bendiksen, Ole Antonsen, Ole Vollan, Ole Berthinussen, Øystein Ellingsen og Asbjørn Frøyslie. Det er de jeg husker som var med fra starten. Entreprenør var Olav Vinje. Han hadde før hatt kraftanlegget i Lovika i Bjørnskinn.
Det ble ikke noe påslag i tunnelen før våren 1950. Materialer og utstyr ble båret opp, og tunnelen ble påbegynt. Grunnarbeidet for kraftstasjonen ble også satt i gang. Det foregikk med hakke, spade og trillebår; en uhyre tungvint og langsom affære. Videre ble det påbegynt utgraving av maskinistboliger, og en slags brakke. Denne bestod av et rom med et lite kjøkken. Rundt veggene var det spikret opp 2-mannskøyer. Det var ikke spørsmål om et visst antall kubikk- meter luft pr. mann. Det det spurtes om var veggplass for køyene. Tenk på de problemene som måtte oppstå når det skulle tørkes ar- beidsklær til 10 mann i et rom på 20 kvadratmeter. Arbeidstilsyn var noe vi hadde hørt om, men som vi aldri så noe til. Lønnen var kr 1,70 pr. time. Senere, da vi organiserte oss, noe som ikke falt i ar- beidsgiverens smak, ble det gjort forandringer på denne timelønna.
189