Page 177 - Blokken og Djupfjord

Kåre og Inger Johanne Rasmussen ble de nye eierne av RS, og fikk etter ombygging omskapt RS i Blokken til et særdeles trivelig lite selskaps-, kurs- og konferansested.
DE TROFASTE VENNER AV R.S. I BLOKKEN
H. S. Bakkens hjerte for Redningsselskapets arbeid kommer tyde-
lig fram i en tale han holdt under en tilstelning for RS i Blokken: Av og til kan vi høre, det koster så mange penge å holde disse rednings- skøytene ute langs kysten. Akkurat som om det skulde være penge folk lever av. Nå, er det heldigvis ikke så mange gjengangere av den slags. Nei du, vårt land vilde nu ha vært adskillig fattigere om ikke framsynte menn hadde fått stiftet Norsk Selskap til Skibbruddnes Redning. De mange menneskeliv som er reddet lar seg ikke vurdere i penge. De materielle verdier av reddede skip og båter kan vel utregnes i penge. Men tenk på den sum av sorg, fattigdom og nød som de mange heim er blitt spart for på grunn av redningsselskapets arbeide. For enhver av oss kan vel livet være grått nok, og det er stor fare for oss at vi kan gå opp i dette vårt strev for mat, klær og velvære for oss selv uten å tenke på andre. Vi trenger et friskt pust utenfra. Vi trenger å ha noe å samle oss om, redningssak, misjonssak, sykepleie med videre; vi hjelper andre ved det, vi skaffer an- dre glede ved det, men kanskje til sist skaffer vi oss selv den største hjelp og glede i bevisstheten om at vi tross alt har fått være med å arbeide for
noe stort og godt i verden der er utenfor ens eget personlige jeg.
... Der har også vært en noe stillestående tid i Redningsselskapet. Den seilende lille skøyte har krysset der ute og øvd mang en stordåd langs vårt lands værhårde kyst. Vi syntes det var et vakkert syn, disse havets sam- aritaner med sine hvite seil og skumsprøyten om baugen. De går ut efter hvert. Det må så være. De er blitt erstattet av andre. «Biskop Hvoslef», «Storebrand», «Idun» med flere. Hvem hadde tenkt seg denne utvikling for ca. 10 år siden, radio telegraf, telefon med videre. Men hvem kan nu tenke sig gå tilbake. Men vi må videre fram. Vi har ikke penge sier noen, akkurat som om vi skulde bygge redningsskøyter av penge. Nei, det er manns mot og vilje som skal til, skøytene skal bygges av eik, maghoni, metall mv. som der finnes nok av. At der skal penge til som verdimåler det er et kapittel for sig selv, som jeg skal overlate til andre der forstår sig
bedre på den ting.
... Redningsselskapet har vært et vern for våre fiskere langs vår kyst;
men fiskerne tar ut som fangstmenn, fiskere og sjømenn, og redningsbå- ten må følge efter. Foruten de redningsbåter som skal være vern og vakt ved kysten må man ut på fjerne farvann og kun det beste materiell er godt nok. Retningen er nu bra og farten god. Nå er vi også kommet inn i en Nord-Norges reisning. Noe som alle nordlendinger må være med glad for og alle nordlendinger må være med på. Ikke rive Nordland løs fra det øvrige land, men Nordland på like fot med det øvrige land. Nord- norsk næringsliv på sjø og land må komme Nord-Norge til gode.
Bildet er sannsynlig fra en tilstelning til inntekt for Redningsselskapet. Loka- let er usikkert, men sannsynlig i ung- domslaget «Dalheims» nybygde ung- domshus.
De to helt til venstre på bildet er ukjent, neste er Eida Asphaug, Petra Pedersen, Laura Johnsen. Til høyre Rønnaug Ja- kobsen, Hjørdis Jakobsen, Petter Rones. Aksel Jakobsen står under RS-merket. De øvrige er vanskelig å si noe sikkert om hvem de er. (Opplysningene gitt av Rønnaug Hansen til Bjørn Glad).
176