Page 28 - På hyttetur i Vesterålen
P. 28






Livet i Oksneset



Ryktet nådde Oksneset om at det var bunød i Jakobvika. En fami- 

lie der inne ville selge noen av sauene sine for å berge seg gjennom 

denne seine våren. Han Mathias hadde ennå en god del tørrhøy 

i laen. Han trodde at de kunne klare å fø et par sauer ekstra. Og 

når de i tillegg skar tang og bjørkeris for å spe på fôret, var det 

ingen nød.


Væren hadde de slakta allerede i slutten av januar. Det var 

en staselig vær de hadde, men det fikk ikke hjelpe. De måtte ha 

penger til terminen, mel og forskjellig annet. Slaktet ble solgt inne 

på butikken på Guvåg. Skinnet hadde også blitt solgt der, det ble 

noen kroner for det også. Ho Mathea tok seg av innmat og blod, 

en kjærkommen forandring i kosten. Det var alltid litt ekstra når 

det hadde vært slakting.

Så en fin vårmorgen rodde han Mathias innover til Jakobvika. 

Han Sigvart og han Ragnar hadde lyst til å bli med, så fikk han 

følge innover fjorden. Guttene var store nok til å hjelpe til. De 

kunne ta seg av sauene på heimvegen.

slåttA
Rolig sjø, sol og vår, det var som om alt våknet til liv denne 

Slåtta var ei strevsom dagen. Sjøfuglene fløy langs land, en gåseplog fløy mot nordligere 

tid. Det meste av tørr- breddegrader. Det var liv og røre etter en lang vinter. Det var langt 
høyet skrapa de sammen 
å ro. Han Ragnar og han Sigvart satt på baktofta med hver si åre. 
heime på bruket, men 
Han far sjøl på framtofta med ett sett årer. Båten hadde god driv da 
det i seg selv var ikke 
de rundet Hellfjordklubben. Snart strøk båten fjæresteinene i støa.
nok, de måtte ut på hol- 
Handelen var snart unnagjort. To magre sauer kunne han Mat- 
mene rundt om. Det 
hias få. Prisen var det ingenting å si på. Kallen som solgte hadde 
hendte at han Mathias 
måtte ro inn i Hellfjor- for mange dyr på fôr forrige høst. Tørrhøyet forsvant raskere enn 

den for å berge en del de hadde beregna, så de så seg derfor nødt til å selge unna noen 

gress. Dette ble slått, av dyra. Selv om begge sauene hadde tatt lam, måtte det bli slik.

raka sammen og båret Det ble litt styr med å få sauene om bord i spissa. De hadde 

ned til båten. Så rodde stått på båsen hele vinteren og var stive og støle. Han Ragnar 
han heim, og bar gresset 
hadde tatt med en sekk med litt tørrhøy, og med dette lokket han 
opp til hesjene eller 
dyrene med ned til støa der de ble løftet om bord.
tørka det på marka. I 
Han Mathias begynte å ro heimover. Guttene passet sauene. 
tillegg skar han mye 
Dyrene var rolige hele turen, og de forsynte seg grådig fra tørr- 
bjørkeris som ble tørka 
høysekken.
og brukt til dyrefôr. Sli- 
tet var han vant til, det Langt om lenge svingte de inn i Oksnessundet. Jentene på 

var selve livet.
gården hadde sett båten allerede da de rundet Storøya, og da 

båten gled inn langs berget, stod hele familien i fjæra for å ta de 

nyankomne i øyesyn. Sauene kom trygt på land og fikk sin plass i 

24
fjøsen. Spissa ble reingjort og satt inn naustet.
Guvåghytta








   26   27   28   29   30