Page 99 - Litt av en tur

Natten senket seg og halve månefar glimret med sitt fravær. Plutselig brøt vekkerklokkene brutalt
Vår mann
stillheten og havregrøten ble broderlig fordelt blant proteinfattige vrak. D-dagen var et faktum.
Kl 0530 trekker vi pusten i den tynne lufta og baner oss veg igjennom steinur og jævelskap mot i landSStyret

kjempens fot. Skiene er ikke mye tess på avblåste morenerygger eller issvuller, så de må etter lates

på 1400 meter.
Øivind Sjøvoll (17)
fra Sortland er valgt
Vi sliter oss videre oppover den uendelige høye fortoppen på godt over 1800 meter. Mange høyde-
til landsstyret i DNTs
meter og timer senere hadde vi forsert fortoppen og var klare til å begynne på hovedtoppen. Tross
i alle dystre spådommer stod hele laget kl 1600 på Sydtoppen, innhyllet i skyer. Høyere er det ikke ungdomsorganisasjon.

mulig å komme i Sverige.
Øivind representerer

Etter at de nødvendige fotos er tatt for å tilfredsstille våre sponsorer psyker vi oss opp til retretten. Vesterålen Turlags
ungdomsgruppe, Vet-
Som sombier går og ramler vi ned fjellet. Nå merker alle at de minimale matrasjonene er oppbrukt
tug, og er en av to
for flere evigheter siden. Det eneste som får oss til å mobilisere krefter til å flytte ene foten foran
nordnorske represen-
den andre er den intense kulden hver gang vi stopper. Vi går som en gjeng apatiske, hjelpeløse og
utsultede pasienter ned mot punktet vi forlot skiene. Der må vi bare hvile.
tanter i landsstyret.

Tanken på at de neste 800 høydemetrene skal gå fort unna på ski hjelper godt på, men det blir Til daglig er han å

bare med tanken, for nå som sol og dagslys er på andre siden av kloden, er sneen blitt til hard finne som elev i 2.
klasse ved Sortland
is. Det svake lyset fra hodelyktene når knapt frem til skituppene, noe som resulterer i en god del
videregående skole.
knall og fall ned etter fjellsiden.
Kraftig forslått og utmattet når vi ned til dalen og vi kan omsider skimte et svak lys fra BC. DNT-U organiserer

Gradvis går det opp for oss at vi er nede. Og etter en god natts søvn og en halv dags hvile går turen ungdom i alderen opp

tilbake til Nikkaluokta raskt unna i kraftig medvind.
til 25 år. (Fjellvåken
1993)
De som var med: Rune Nilsen, Stein-A. Pedersen, Margrethe Rabås, Jørn Andersen, Rolf Olsen

(Vettugs medlemsblad Universal Klister, mars 1994)

Likevel, bare noen år etter starten var pågangen av ungdommer til

gruppa så stor at man valgte å dele den i to – ei gruppe med base

på Sortland og den andre på Stokmarknes. For i tillegg til den

aktive medlemsstokken tiltrakk Vettug seg en del unge som deltok

i aktiviteter uten å melde seg inn i Vettug/VT; det ble da heller ikke

her stilt krav om medlemskap for å delta på turene. Men også etter

denne reorganiseringa gikk oppslutninga i bølger, og i 1996 besto

Vettug Sortland bare av 15 aktive, mens Vettug Hadsel lå i dvale.

Vettug fikk fra første stund stor grad av sjølstyre, men hele

tida under forutsetninga at hovedlaget skulle tre støttende til ved

behov. Samtidig hadde Vettug fast representasjon i hovedlagets

styremøter. Men ettersom medlemmene i ungdomsgruppa for- Øivind Sjøvoll var leder i

svant ut av distriktet etter 18–19-årsalderen, fortrinnsvis for videre Vettug i mange år, han del-
tok også på de fleste turene
utdanning, ble gjennomtrekken i gruppa stor.
– med eller uten våpen.

(Foto: Lena Darén)

guTTer PÅ Tur? jA TAkk!

Vi lå i hver vår sovepose og pratet med hverandre. Hele natta. Det var spen-

nende. Og fint, forteller fire Vettug-jenter til Fjellvåken.

– På neste tur gjentok historia seg. Vi ble ordentlig kjent på den måten.

Tur-jenta ble forelsket i tur-gutten. De to fant sammen for et par år siden, 99
og sammen er de den dag i dag.