Page 60 - Litt av en tur

Trollfjordhytta

Første planlagte beliggenhet
for Trollfjordhytta, med

utsikt rett ned i Trollfjor-

den. Her ble fundamentet
også bygd i 1992. Men året

etter – før bygginga ble
igangsatt – måtte det rives,

da det viste seg at snøforhol-

dene ville gjøre det umulig
å bruke hytta store deler av

året.
Men om ikke annet: funda-

mentet ble i en kort periode

brukt som turnapparat; her
i aksjon Gunnar Klausen og

Eirik Nielsen, som var med
på fundamenteringsjobben.

(Foto: Trond Løkke)

I tillegg til Snytindhytta ble det i 1992 jobbet parallelt med hyt-

teplaner i Trollfjordfjellene. Her åpnet et samarbeid med Hadsel

kommunale kraftverk (HKK) for å kunne bygge videre på selska-

pets gamle arbeidsbrakke i fjellet. Allerede rundt 1990 fikk turlaget

et tilbud fra kraftlaget om å overta arbeidsbrakka ved Botnvatnet/

Isvatnet, velvilligst formidlet av elverkssjef og påtroppende sekre-

tær i turlaget – Rolv Larssen.

Den opprinnelige brakka ble reist i 1950 og besto da av to rom

fordelt på 30 kvm. Den ble av arbeiderne kort og godt kalt «Hotel-

let», ettersom den fungerte som både spise- og sovesal. Opp mot

32 anleggsarbeidere bodde her samtidig, under linjearbeidet over

fjellet mellom Trollfjorden og Sløvra. Her laget de sin mat på hver

sin primus og sov i feltsenger, stablet tre i høyden.

«Hotellet» fikk ikke mange stjerner i boka, så turlaget ble i til-

legg tilbudt ei ubrukt Moelven-brakke som sto lagret utafor Stok-

marknes. Den skulle egentlig ha vært fløyet opp på Trollfjordfjellet

i 1987, da høyspentlinja over fjellet skulle renoveres. Men dit kom

den aldri. Erstatningsbrakka ble stående på Hadseløya, til turlaget

i 1992 nappet på tilbudet fra HKK. Dermed ble det inngått en 40

års bruksavtale – HKK skulle være eier og turlaget bruker.

Ei befaring avklarte at gammelbrakka, Hotellet, likevel ikke

var egnet til turlagets bruk. Forfatninga var ekstremt dårlig, men

ikke minst lå den slik til at den nærmest forsvant under snøen på

vinteren. Det var følgelig ikke vanskelig å takke ja til den noe nyere

Moelvenbrakka – og få den fløyet til fjells.

60
Etter mange viderverdigheter og problemer (som omtales i

lagets bok På hyttetur i Vesterålen), var man på ettersommeren