Page 53 - Litt av en tur

Snytindhytta

«Møysalhytta» var opprinnelig tenkt finansiert av DNT på van-

lig basis, der turlagene i Harstad og Vesterålen sammen skulle ha

ansvaret for bygging, drift og vedlikehold. Men da hytta endelig

var klar for realisering, ble det altså et prosjekt som både ble orga-

nisert og oppført på dugnad av Vesterålen Turlag aleine. Også det

har si historie, fortalt i På hyttetur i Vesterålen.

Slik Ble SnYTindHYTTA Til

Det hele begynte i 1990, da løypa fra Sigerfjord til Lonkanfjorden ble mer-
ket. Strekningen var såpass lang og representerte samtidig det eneste større

fjellområdet i Vesterålen, at turlaget begynte å se seg om etter steder langs

løypa egnet for et hytteanlegg. Etter å ha vurdert området ved Midtre Møy-

salvann, falt valget på Blokkensiden av Løbergsdalsskaret på grunn av flere

adkomstmuligheter. Etter to vintre med snømålinger ble det klart hvilken

plassering som utpekte seg som den beste.

For å holde byggekostnadene nede, ble det altså foreslått å reise

hytta på dugnad. God idé, mente mange, men vanskelig å få til da

avstanden gjorde at mye tid ville gå med bare til å komme seg fram gruPPePreSS

og tilbake. Uansett, man søkte Sortland kommune om 10.000

kroner til prosjektmidler, byggeløyve ble sendt kommunen før jul – Morten og Tom har

i 1991 – og håpet var at hytta kunne stå ferdig året etter.
badet i råka i Rolftjøn-
nene, hva blir det til
Men å finne egnet tomt var én ting, å få råderett over den noe
med deg?
annet. Det var seks hjemmelshavere, fem av disse var villige til å
Jeg skjønte at jeg
skrive under. Å få den sjette med på laget tok to år, før alt det for-
var håpløst fortapt.
melle var på plass. En tung prosess, minnes Trond:
Det var juni, men full

vinter i fjellet, og vi
– Å etablere nye hyttetilbud – og turløyper – i områder som ikke var på tur med en sjet-

har noen tradisjon for dette, er svært krevende. Det var kjent at teklasse til Snytindhyt-

Snytindhyttas nåværende plassering lå i et område med felles utmark ta. Nå var jeg eneste

til Blokken, og for å få tinglyst en festeavtale måtte absolutt alle eiere pappa som ikke hadde

underskrive. Flere eiere var ubetinget positive, mens andre var skep- isbadet.
Det er så enkelt, så.
tiske og hadde liten lyst til å underskrive en festeavtale. Dog var det
En tur i badstua for å
ingen direkte motstand blant grunneierne. Skepsisen var blant annet
varme seg, og dernest
knyttet til om hytta kunne bli misbrukt i forbindelse med jakt.
en rask spurt over ska-
Dette ble starten på en nesten toårig prosess med å overtale alle
ren bort til råka. Og
eierne til å underskrive, og blant annet måtte noen uskiftede dødsbo
så? Ikke en liten duk-
gjøres opp. Det hadde vært enkelt å gi opp en prosess som nesten så kert, det er juks. Nei,

umulig ut å gjennomføre, men heldigvis fikk vi til slutt alle nødven- et drygt bad skal det

dige underskrifter.
være.

Been there, done

I juni 1993 var tinglyst festekontrakt med Blokken grunneierlag i that.
53
(Willy Vestå)
orden, og Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI) hadde bevil-