Page 27 - Litt av en tur

Og turbanken vokste .

270 små og store, unge og gamle benyttet seg av tilbudene i 1990.

Til sammenligning hadde laget 395 medlemmer. Tall for hvor

mange av turdeltakerne som var betalende medlemmer er ikke

oppgitt i årsmeldingene. For faktum er at turlaget bevisst holdt

ei åpen, gratis dør for alle som ville på tur – enten de hørte til

den betalende kontingenten eller ikke. Imidlertid var det ikke til

å stikke under stol at mange som først hadde deltatt på turlagets

gratisturer, i etterkant følte for eller ønsket å melde seg inn. Enten

etter moralsk press, i takknemlighet – eller for å høste av alle de

øvrige fordelene som fulgte med å høre til Den Store Spreke Flokk!

Allerede etter det fjerde året hadde laget bygd opp en «turbank»

på over hundre ulike turer, mange som seinere er blitt klassikere og

som stadig trekkes ut fra gjenbrukslista. Tre år seinere (1995) var

arkivet utvidet med ytterligere drøye femti turer. Og bare for å ha

nevnt det: Fra 1999 gjorde det nye turfondet det mulig å arrangere

turer uten at det ble for dyrt å delta, hvilket sikkert bidro til at også Med støtte fra Øksnes

mange ikke-medlemmer heiv seg med på tur. Hvordan skulle dette kommune har vi
besørget trykket en
ende – om det hadde noen ende?
turguide for løypa
Samtidig var det noen – eller kanskje mange? – som også ønsket
Stø–Nyksund. Den
lagets rettledning for å besøke og utforske naturen på egen hand
lekre, hendige og
– uten å måtte gå i kø, holde tritt med sprinterne eller vente på
informative folderen
sinkene. Hadde det ikke vært gildt med et turkart, der løyper og fås blant annet i

traseer var inntegnet, lurte noen på.
turistinformasjonene.

Tanken lå allerede i tenkeboksen, som del av de framtidige Teksten er utarbeidet

oppgavene laget hadde staket ut. Derfor tok nå løypeutvalget av Anne Margrete

utfordringa og giret opp planlegginga for et topografisk kart, slik Torseter. (Fjellvåken

at folk også kunne ta seg fram på egen hånd – relativt sikkert og 1993)

uten turleder.

Turlederne

Fellesturene var likevel lagets hovedengasjement på tursida. Og da

meldte spørsmålet om turledernes kvalifikasjoner seg; skulle de ha

opplæring og være sertifisert for å få ansvaret for å lede ei gruppe,

eller holdt det med lokalkunnskap og sunn fornuft?

DNT har riktignok ulike opplegg for turlederopplæring, men

de går mer på lengre turer med overnattinger og varierende for-

hold. VT valgte et noe enklere opplegg, tilpassa dagsturer, der litt

kunnskap om kart, kompass, førstehjelp og mye lokalkunnskap

oppveide den formelle kompetansen. Erfaringa og historia forteller

da også at dette har gått bra .
27