Page 12 - Litt av en tur

Starten

De som merka løypa

Alt har sin begynnelse. Men for Vesterålen Turlag var det mer ei

gradvis utvikling enn et tidsskille – der man kan snakke om før

og etter.

Klart at starten for turlaget kan tidfestes, faktisk helt ned til

klokkeslettet. Men likevel, starten på det som i dag er landsdelens

tredje største turlag, nærmest glei tidløst inn i si form; fra å være

husmannen som fikk sin egen flekk å dyrke, til småbrukeren som

utvidet og utviklet sitt bruk, til å ende som dagens storbonde .

Starten på denne historia handler om hvordan noen tilfeldighe-

ter, koblet med noen pionérers stå-på-entusiasme, stablet et turlag

på beina – som etter bare få år satte kurs rett mot toppen.

Vesterålen regionråd sendte mange baller i lufta i årene etter egen

tilblivelse først på 1970-tallet. De omhandlet fiskerier, undervis-

ning, samferdsel, oljevern, kultur og reiseliv. Men som ei under-

gruppe under reiselivsparaplyen, ble det på slutten av 1980-tallet

etablert et interkommunalt friluftsprosjekt med ansvar for å regis-

trere og merke turløyper i Vesterålen. Den første og største oppga-

ven omfattet etablering og merking av ei gjennomgående turløype

fra Andenes i Vesterålen til Å i Lofoten, kalt «A – Å-stien».

I Lofoten hadde nyetablerte Lofoten Turlag fått – og tatt på seg

– ansvaret for å merke stien i sitt område. Vesterålen hadde ingen

tilsvarende organisasjon. Riktig nok fantes det medlemmer i Den

Norske Turistforening (DNT) fra Vesterålen, men de soknet per

definisjon til Harstad Turlag.

M
M
en hvorfor var det slik, – at lofotingene hadde sitt eget
e

l
mens vesterålingene var husmenn under Harstad?
l
a
ag
g,
,
m

Da DNT la om sin organisasjon i 1984, ble medlem-
D

m
m
e
ene i både Lofoten og Vesterålen samlet under Har-

a
s
ad Turlags administrasjon. Men etter bare tre år trakk
s
t
t

D
DNT-medlemmene fra Lofoten seg ut og etablerte sitt

e
eget lokallag. Så hvorfor ikke danne eget lokallag også

i Vesterålen?

Dette satte Geir Skoglund og Eilif Solberg seg ned

og pratet gjennom på vinteren 1988. Geir var ansatt

i regionrådet for å jobbe med friluftsprosjektet, mens

E
r
E
a
i
i
l
l
i
i
f
v
f
v
a
r trukket inn i samme prosjekt for å tilrettelegge for

m
g
v turløypene i vesterålskommunene. Disse trakk med
m
v
e
e
r
r
k
k
i
i
n
a
n
g
a

12
seg ytterligere et par-tre friluftsglade mannfolk, for å legge planer.

Men for virkelig å få blest rundt et turlag under etablering, ble også