Page 118 - Litt av en tur

eller sette utfor med ski. Vi holdt på ute en tid. Grillen ble tent i
Ikke bekymre deg
over hvordan turen grillhytta og grillingen kunne begynne. Inge Johansen var med på

vil gå, bare dra av turen. I halvmørke, med kun lys fra grillen, var det ypperlig for

gårde! (fritt etter Inge å fortelle spøkelseshistorier. Vi var 22 stykker inni grillhytta

Lonely Planet)
på det meste. Praten gikk livlig og Inge fortalte. Ungene stortrivdes

både ute og inne. Som en av ungene sa: “Inge fortalte mange fine

historier, men æ trur han laug litt!” (Hilsen Torill og Olav-Einar

Kaspersen, På ræk 3/04)

mAgi i BleikSmArkA

Det var godt oppmøte søndag 11. juli på tross av overskyet vær

og litt småregn etter hvert. Jeg hadde laget en natursti på seks

poster for å lokke de minste opp den første kneika. Alle hadde fått

beskjed om å vente på turleder ved post fire. Her ble de voksne

sendt videre, mens ungene ble innlemmet i en aldri så liten hem-

melighet. Der vi stod var det en ganske stor, magisk stein. I tur

og orden satte ungene seg på steinen, skuet utover Bleiksdalen og

Storvatnet og telte til fem. Da alle var ferdige, ble de innlemmet i

magien, men fikk samtidig vite at magien ble brutt, dersom de for-

talte hemmeligheten til noen voksne. Uten å røpe hemmeligheten,

kan jeg si at alle ungene lettvint nådde toppen. Da vi var på tur ned

Noen ganger kan det være igjen, var det flere som mente at magien hadde virket. Første rast

lurt å holde bestefar i var oppe på heia. Herfra hadde vi fin utsikt innover Bleiksdalen og
handa, som når lille Inge-
utover mot havet og Bleiksøya.
borg teller til fem, og venter
på at magiske krefter skal Ungene hadde lært seg noen navn på steder rundt oss; Nons-

hjelpe henne videre på fer- heia, Baugtua og Helligøya. Det førte til at en av de eldre turdelta-

den .
kerne fortalte sagnet om hvordan Helligøya, eller Helgeøya, hadde

fått navnet sitt. Et brudefølge fra Stave gikk en gang

gjennom isen, rett ved øya, og omkom. Vi oppsum-

merte naturstien og ungene hadde vært flinke, noen

med voksenhjelp. Premien var en pins, «Trygg i

naturen». Derfra gikk turen på fin sti rett opp på

aksla som leder mot Trolltinden, eller i motsatt ret-

ning, mot Ramnan og Røyken. Noen av de yngste

turdeltakerne satt i den bratte lia ned mot Haugnes-

marka og blåste såpebobler. Lett regn gjorde at vi la

turen nedover igjen ganske fort. Selv om det regnet,

og vi var våt, ville de mest standhaftige ikke avslutte

turen før planlagt bålkos var gjennomført. Og bål

ble det, og stekt pølse ble det, og turen tok nøyaktig

tre timer som annonsert. Dette var en ny tur, og

118
turleders konklusjon er at den godt kan gjentas.

(Tekst/foto: Bodil Norheim, På ræk 3/04)