Page 99 - Bladet Vesterålen 100 år

14 JUBILEUM Fredag 7. mai 2021 Bladet Vesterålen
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – EF/EU kampen – del 1
Avisas engasjement, stillingtaken og vidåpne leserspalter bidro på avisas største kampsak er hentet fra jubileumsboka fra 2000. sterkt til resultatet både i EF- og EU-kampen. Dagens tilbakeblikk
Kampen om EF / EU
En folkebevegelse: EF-spørsmålet mobiliserte folk på begge sider av saken. Bildene er fra 1. mai feiringen på Myre 1972.
I et historisk pers- pektiv har Bladet Vesterålen forholdt seg redaksjonelt nøy- tral i mange sentrale stridsspørsmål. Folks meninger har dog alltid fått komme til uttrykk gjennom leserinnleggene. Få lokalaviser har gitt så stor plass til lesernes meninger som den- ne. Og temaene har spent vidt.
En sikker gjenganger har vært religiøse spørsmål, særlig i avi- sas første tid. Skolespørsmål, veistandard, veiutbygging,
flyruter og kommunikasjoner har også vært populære tema. Alkohol, ølbevillinger og ølsalg har videre vært tidløse emner som har fått mange spalteme- ter. Til og med debattserier om anarkisme, leninisme, imperi- alisme (herunder Vietnamkri- gen) og abort har opptatt det lokale publikum.
Men aldri har noe enkelt- tema fått skrivekløen til å nå slike høyder som når det har handlet om overnasjonale inngrep – under stikkord som Fellesmarkedet, EEC, EF eller EU. Men til gjengjeld har avisa i disse spørsmål hatt et krys- tallklart standpunkt: For norsk herredømme i eget land, mot utenlandsk innblanding!
Første gang temaet dukket opp i spaltene var i 1962, da enkelte sentrale politikere talte varmt for norsk tilslutning til Romatraktaten. Nå dempet imidlertid den første flørten seg, og det var lenge stille omkring temaet.
I 1967 dukket tanken om norsk medlemskap i Felles- markedet på nytt opp for fullt. Avisa skrev da på lederplass at det er fremdeles stor tverr- politisk motstand her i landet mot en inntreden i dette felless- kapet. Særlig i primærnærin- gene er man meget betenkt.
Og etter å ha listet opp alle ulempene for næringslivet, avsluttet lederen med tittelen:
Dansen rundt gullkalven
Vi tror det er en uhyggelig fare for at vi ved en inntreden i fellesmarkedet på kort tid vil bryte ned det generasjoner har bygd opp. Vi tror det er et paradoks å gå inn for distrikt- sutbygging og samtidig søke medlemskap blant de store. I tillegg til de økonomiske, har vi også de politiske aspekter som et medlemskap vil føre med seg, som kanskje er langt dystrere.
Vi tror det er farlig å slippe seg for langt ut på dypt vann uten at man samtidig har undersøkt
andre muligheter. Vi må under alle omstendigheter gjøre regn- ing med å stramme livremmen, og det måtte være deilig å kunne gjøre det i et land vi selv eier.
Norge vil utvilsomt kunne bestå også innenfor Felles- markedet, men da sterkt kon- sentrert som et lite Danmark i Oslofjord-området. Landet som helhet vil etter vår oppfatning bare kunne høste negative erfa- ringer.
Vi hopper til 1971, da forvir- ringa var total, ifølge en leder i avisa.
Komplett forvirring i spørsmålet om EEC
Det er ikke lenger grenser for hvor selvstendig vi kan opptre som nasjon innen fellesskapet, ifølge de informasjoner vår utenrikskomite sitter inne med. Og det man tidligere trodde var avgjørende i spørsmålet om norsk medlemskap – fiskeriene og jordbruket – er plutselig ikke
lenger noe problem for oss. Komitéen lar oss snarere forstå at de som får problemer i denne sammenheng er EEC- landene selv, og de som skapte Romatraktaten uten at den skal gjøres gjeldende for Norges ved-
kommende.
Kort sagt – forvirringen er total hos det norske folk. Vi uteluk- ker ikke at det kan bli oppfa- ttet som særdeles ondsinnet mistenkeliggjørelse, men vi kan ikke fri oss fra tanken på at den forvirring som nå søkes skapt omkring EEC-problemet, synes tilrettelagt med omhu.
Det var ikke bare i lederne at antiholdningene ble fokusert. Avisa trykte begjærlig alle for- mer for negativ EEC-omtale den kunne grave fram. I denne kampen ble alle midler for den gode sak tatt i bruk. Norske kjendiser, danske motstan- dere og tyske studenter med de «rette» synspunktene ble trykket til avisas bryst. Dan-
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år