Page 46 - Bladet Vesterålen 100 år

14 JUBILEUM Onsdag 24. februar 2021 Bladet Vesterålen
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Distriktsavisa – del 1
Dagens klipp om avisas posisjon som distriktsavisa i Vesterålen, er hentet fra jubileumsboka fra 2000.
Distriktets avis
At Bladet Vesterålen er talerør for distrik- tene og innbyggerne her, er en program- forpliktelse som slås fast i avishodet på første side. Denne logoen ble forresten lansert 1. oktober 1963, da Lødingen ble innlemmet i bladets dekningsområde.
Men linja ble lagt allerede før krigen, da Vesterålen virke- lig var et distrikt i betydning utkant. Ettersom kommu- nikasjonsmønstret endret seg fra sjø til land, ble det etter hvert mange distrikt i distrik- tet. Steder som før var sen- trale, ble nå plutselig utkanter. VESTERÅLEN står på også for disse utkantene.
Som da ordføreren i Sortland på begynnelsen av 30-tallet ba om hjelp til å drive påvirkning for lokale veikrav. Før han dro til Bodø for å delta i fylkest- inget, sendte han redaktør Nordahl et notat med fyldig oppskrift for hvilke veier som i følge kommunens syn burde prioriteres.
Det ser ut til å brygge op til stor veidebatt i fylkestinget. Jeg tenkte derfor at det kunde ha sin interesse for Deres avis å bringe en liten orientering foran denne.
Forholdet er nemlig at veiad- ministrasjonen har fått denne «Nordlandsveien» på hjernen, og skyver ut en rekke gamle og berettigede veikrav til fordel for denne. Til Lofoten og Vest- erålen, der representerer 1/3 av fylkets befolkning er der således for 1934/35 kun foreslått en effektiv veibevilgning på kr. 12.000,00. Av veibudgettet på over kr. 600.000,00 faller således ca. 2 % på de nevnte dis- trikter.
Så listet han opp en rekke veiprosjekt i Vesterålen som burde nevnes og prioriteres, før han avsluttet med å hen- stille til redaktøren at han måtte benytte disse opplysnin- gene med forsiktighet.
VESTERÅLEN lot seg ikke be to ganger, og slo opp kravene om å bevilge penger til Frøskel- and–Myre og Ridderset – fyl- kesgrensen. Om dette var utslagsgivende, er vanskelig å vite. Men begge kom på lista...
Sørsand på Skogsøya var et livskraftig fiskevær med 60 innbyggere helt fram til 50-årene. Men da stedet ikke fikk utbedret havna - til tross for avisas iherdige innsats - ble det i likhet med mange andre utkanter fraflyttet.
Distriktets talerør
Første gang denne linja ble off- isielt proklamert, var da Sigurd Krekling tiltrådte som redaktør i 1936. Da slo han fast i sin til- tredelsesleder at et lokalblad som dette bør jo i første rekke være et distriktstalerør, på den måten vil det reelt ha en misjon å utføre. Og når det skal repre- sentere distriktets interesser, må det uvegerlig få sin største slagkraft ved å holde sig politisk nøytralt.
Avisas redaktør Birger Viberg, sa det slik, i et intervju fra 1994:
– Sentraliseringstendensen er blitt stadig sterkere i vårt eget samfunn, såvel som i hele Europa. Dét til tross for at det er i distriktene verdiene skapes. Vi ser det som vår rett og plikt å si fra om hvor dette bærer hen.
Derfor heter det ikke overføringer i avisens spal- ter, det heter tilbakeføringer. At innbyggerne i distriktene skal være så kostbare for sam- funnet er feil; det er et stempel byråkratene og maktapparatet i hovedstaden har skapt.
At VESTERÅLEN ble pre- missleverandør for debatten, like mye som talerør for slike utkanter, ble virkelig synlig fra 1950. Avisa begynte å mene noe, spesielt om tema som kom opp via politiske fora; den var
ikke bare refererende. Den inviterte til debatt, og hadde kanskje ønske om at leserne skulle tenke og ta standpunkt. Og gjerne ble det stilt spørsmål allerede i overskriftene – selv om ikke alle disse var like dis- triktsrelevante:
Bør Råfisklaget ta offensiven?
Hvor bør hovslagerskolen for Nord-Norge ligge? Sortland eller Setermoen?
Blir forretningene i Sortland å lukke kl 15 om lørdagene?
Får Sortland folkebad?
Får vi samfunnshus på Sort- land?
Blir det drosjesentral eller rutebilsentral på ferjeleiet?
Katastrofe for fiskerne hvis vaktskøytene for Vesterålen sløyfes.
Ingen vaktbåter er nå på feltet, og trålerne har fritt spil- lerom.
Bygg vei før Nyksund må for- lates
Bør folk flytte fra de avside- sliggende steder? Eller bør Staten bygge ut stedene sånn at folk kan bo der?
Sistnevnte tema ble utdypet gjennom en reportasjeserie, blant annet denne reportasjen fra Skogsøya.
Tidene forandrer seg. Livs- forhold og busettingsforhold skifter stadig. De fleste store steder lå før ute mot havet hvor
veien til fiskeplassene var kort. Fisket var hovednæringen og båtene ble rodd og seilt, så veien måtte være så kort som mulig. Vi har tallrike beretninger om de gamle handelssteder som lå på de ytterste pynter med sine rorbuer, handelshus, bren- nevinshandel og andre byg- ninger.
Her hadde man nordlands- jækter som trafikerte på Bergen om sommeren, og russerne kom nordveien og kjøpte opp fisk mot bytte i mel og andre varer.
Et av disse gamle handelsst- eder og fiskevær er Skogsøya i Øksnes. Det var et av storværene i Vesterålen. Omkring 1890 var det stasjonert 650 mann for Sørsand fordelt på 87 båter – fembøringer og åttringer.
Nå er det ingen båter som kan drifte her da det ikke er noen havn. Før kunne båtene settes opp på land om natten og i uvær. Her finnes ennå tufter etter fire handelshus, fiskeh- jeller, rorbuer og bakeri.
Nå bor det kun 60 menne- sker her. På de siste 25 år er halvparten av befolkningen enten død eller flyttet til andre steder. Som det nå er, så er ste- det svært tungvint å bo på. Alt må transporteres til stedet med båt. Brensel finnes heller ikke.
Litt jordvei er det riktig- nok, men jordene ligger om lag
en kilometer fra der husene står. Gjødsel, høy o. l. må der- for bæres på ryggen gjennom ulendt terreng. Forholdene vil jo bli bedre hvis det kunne byg- ges vei. Og hvis telefonnettet ble ordentlig utbygd og stedet fikk elektrisk kraft så ville alt bli bra.
Vesterålen har snakket med folk fra Sørsand som mener at disse utbygginger vil bli forfer- delig kostbare. Om innbyggerne derimot fikk tildelt en del av disse midler, så kunne de rive sine hus og føre dem opp på steder hvor levevilkårene var bedre.
Hva det vil si for folk å forlate sin fedrendejord er det vel ikke godt å sette seg inn i. Man kan ikke annet enn beundre at noen derfra kan si at det nok vil bli for kostbart å bygge ut stedet, slik at der blir levelig. Ellers er det jo bare det at staten skal gjøre dette og hint, uansett hva det koster.
Sentraliseringspolitikk
Foranledninga til artikkel- serien var at myndighetene hadde oppnevnt en «utvær- skomite» som skulle vurdere behovet for å hjelpe folk å flytte inn til sentrale strøk. For Vesterålen og Lofoten foreslo den å bevilge 150.000 kroner i flyttestønad. Et av de aktuelle
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år