Page 200 - Bladet Vesterålen 100 år

Bladet Vesterålen Lørdag 11. september 2021
JUBILEUM 23
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Stadige omkamper – del 5
Med valg rett rundt hjørnet, kan det være like viktig å se bakover som framover. Noen saker som avisene skriver om huskes fordi de
engasjerer, setter i gang debatt og berører mange. Vi ser tilbake på et knippe slike saker fra de siste 20 åra.
Seismikk og olje- leiting i spaltene
Få tema har vært så hyppig framme i Bla- det Vesterålens spal- ter de siste ti-årene som oljeboring og seismikk utafor Vest- erålen og Lofoten.
Samtidig har det heller aldri vært særlig tvil om avisas redaksjonelle standpunkt i dis- kusjonen om hvilke interesser som gagner oss best – fiskeri- ene eller oljenæringa.
Men i motsetning til debat- ten om EU-medlemskap som raste på 70- og 90-tallet, har avisa i sin nyhetsformidling rundt dette temaet holdt ei mer nøytral linje. Her er noen stikk- ord fra avisdekninga av olje/ fisk-debatten.
Da planer om oljeleiting uta- for Vesterålen ble lansert for første gang på 90-tallet, fore- gikk kunnskapsinnhentinga ved å bore leitebrønner. Den gangen protesterte Norges fiskarlag kraftig på vegne av hele fiskerinæringa, mens den lokale motstanden var mode- rat.
Men da Forvaltningsplanen ble lagt fram i 2006, skulle det brukes seismikkskyting til forundersøkelse og kunn- skapsinnhenting. Både Hav- forskningsinstituttet og Fiske- ridirektoratet frarådet dette. Men nå deltok også Natur og Ungdom og lokale fiskarlag i aksjoner mot seismikkskyting.
Seismikkfirmaet TGS Nopec mente at leitinga ikke ville bli noen belastning for området. Oljedirektoratet ga grønt lys, og første runde med seismikk- skyting ble igangsatt somme- ren 2007.
– Seismikkskyting på Vester- ålsbankene er gambling med framtida, mente fiskerne.
Året etter ble det ny debatt om temaet, som ble somme- rens heiteste potet blant fis- kerne. Flere fiskere, særlig de
Blåkveitefiske: I 2009 engasjerte Oljedirektoratet noen fiskere til å drive forsøksfiske i de to månedene feltene var stengt på grunn av seismikk- skytinga. Her fra «Klotinden» fra Stø under fiske etter blåkveite, der hver fisk ble målt og veid ombord. (Foto: Alf Oxem)
som dreiv med blåkveita, fant ikke bryet verdt å dra på havet så lenge det ble skutt seismikk. Noen lot seg frikjøpe, andre parkerte bruket i protest. De som drifta, fikk lite fisk, og krevde erstatning for tapt arbeidsfortjeneste.
Norges Fiskarlag beregna tapet for hver båt som ble hin- dret bare i blåkveitefisket til 150.000 kroner. Nedgangen i seifisket var enda større. Samla for hele flåten i Nordland og Troms ble tapet beregna til 67 millioner sammenligna med fangstene for 2005.
For å få en objektiv oversikt over hvor stor reduksjonen
eventuelt kunne være, enga- sjerte Oljedirektoratet noen fiskere til å drive forsøksfiske i de to månedene feltene var stengt.
Også fiskeindustrien krevde erstatning for tapt inntekt. Bedriftene rapporterte om nedgang i landa fisk på opptil 72 prosent i det tidsrommet da seismikkaktiviteten pågikk. Av 121 krav Fiskeridirektoratet mottok om erstatning i 2008, var bare 14 fra fiskerne i Vest- erålen.
Seismikkdebatten raste med uforminsket styrke også i avis- spaltene, både i nyhetsoppslag og som leserinnlegg. Særlig
Andøy-fiskerne var krass i sin kritikk, ikke minst overfor Olje- direktoratets representanter når de stilte på informasjons- møtene i distriktet.
I januar 2009 proklamerte Natur og ungdom kampen mot oljevirksomhet utafor Lofoten og Vesterålen som «vår tids store miljøsak». Seinere ble Folkeaksjonen oljefritt Lofo- ten, Vesterålen og Senja stifta. Oljetilhengerne hadde allerede i 2005 etablert sitt Lofoten og Vesterålen Petro.
Seismikkskytinga gikk imid- lertid sin gang og ble avslutta etter planen i 2009. Dataene ble så lagt inn i den reviderte
«Forvaltningsplan for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten» som ble lagt fram i mars 2011.
Her het det blant annet at det ikke skulle iverksettes kon- sekvensutredning i havområ- dene utafor Lofoten, Vester- ålen og Senja i inneværende stortingsperiode. Heller ikke i de områdene utafor Lofoten som allerede var konsekvensu- treda skulle det settes i gang petroleumsvirksomhet i den omgangen.
Dermed stilnet debatten i spaltene merkbart. Men varig vern var ennå ikke oppnådd...
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år